Blodbadets bidragsytere

Ingress

Meninger

Det er dessverre langt igjen til fred i Syria, etter fem års ødeleggende krig, men et lite håp om forhandlinger er tent. Helgas skjøre våpenstillstand har nesten holdt, uten altfor mange brudd, og FN slipper nå til med nødhjelp. De fredsforhandlingene som vi håper vil komme, vil imidlertid bli uhyre vanskelige fordi det er så mange parter i denne krigen.

Det begynte som fredelige demonstrasjoner mot president Bashar al-Assad og det regimet som han hadde arvet av faren, idet “den arabiske våpen” kom til Syria. Regimet svarte med hard hånd, og det utviklet seg til opptøyer. Men ingen kunne den gang forutse det forferdelige blodbadet som skulle komme.

I Syria utartet borgerkrigen mellom regimet og opposisjonen til noe mye større, til et oppgjør mellom sjiaene og sunniene i hele Midtøsten. Sjia-regimet i Iran og deres medspiller i Libanon, Hizbollah, stilte seg på regimets side. Sunni-alliansen av Saudi-Arabia, Golfstatene og Tyrkia støttet opprørerne. Maktkampen mellom Iran og Saudi-Arabia, som også har en avlegger i Jemen, overskygget snart kampen mellom opposisjonen og regimet i Syria.

Inn fra det kaoset som USA hadde skapt og så forlatt i Irak, kom de ytterliggående sunniene i det som etter hvert fikk navnet Den Islamske Staten (IS). Også al-Qaida har et fotfeste i Syria gjennom Nusrafronten. Fordi Assad og Iran er hovedfiendene har disse ytterliggående islamistene fått støtte fra Saudi-Arabia og Tyrkia. Mot Assad sto snart et utall grupper, med hver sine utenlandske støttespillere.

I Vesten rettet man snart all oppmerksomhet mot faren fra IS, ettersom denne bevegelsen erobret stadig større områder i Syria og Irak, mens den opprinnelige borgerkrigen i Syria kom i skyggen. USA og noen allierte gikk inn i krigen mot IS, men holdt seg unna den øvrige krigen. Tyrkia så en fare i de kurdiske styrkene i Syria som erobret områder langs grensa til Tyrkia, og erklærte krig mot både kurderne og IS. Og så kom like godt Russland med i krigen for å redde Assad-regimet ved å bombe opprørerne og sikre sitt eneste fotfeste i Midtøsten. Samtidig har Russland tvunget seg på som en aktør USA ikke kan overse.

Opprøret mot Assad endte i det grufulle blodbadet fordi altfor mange utenforstående, med sine egne mål, ikke ville holde fingene fra det syriske fatet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook