KOMMENTARER

Generasjonslotteriet:

Bloddopet boligeventyr

Det er på tide å skattlegge boligvinnerne.

BOLIGPRISGALOPP: Kjøpte du bolig i 1986, vil du ha hatt en realgevinst på 221 prosent. Og selv om det er mye snakk om at boligprisene har falt i det siste, er boligprisene fortsatt 26 prosent høyere enn for bare fem år siden.
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
BOLIGPRISGALOPP: Kjøpte du bolig i 1986, vil du ha hatt en realgevinst på 221 prosent. Og selv om det er mye snakk om at boligprisene har falt i det siste, er boligprisene fortsatt 26 prosent høyere enn for bare fem år siden. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

I dagens runde av «Generasjonslotteriet» er det boligmarkedets tur. Og det er liten tvil om at det da er snakk om noe som er viktig for nordmenn. Også for fordelingen, mellom generasjoner, og innad i generasjoner.

Fire av fem av oss eier tross alt vår egen bolig. Og i snitt utgjør boligformuen rundt en tredjedel av nordmenns formue.

Ikke minst har tidspunktet for når man kommer inn på boligmarkedet noe å si for hvor rik man er. Der kommer generasjonsperspektivet inn. Kjøpte du for eksempel bolig i 1986, vil du ha hatt en realgevinst på 221 prosent. Det er prisstigningen utover den generelle prisstigningen i samfunnet. I tillegg vil du hvert år ha kunnet nyte godt av enten leieinntekter eller at du bodde i boligen selv.

Dette er heller ingen effekt som har avtatt i det siste. Selv om det er mye snakk om at boligprisene har falt i det siste, er boligprisene fortsatt 26 prosent høyere enn for bare fem år siden. I samfunnet generelt har prisveksten vært 12,4 prosent i samme periode. Lønnsveksten litt over 13 prosent.

I teorien skal egentlig aksjer gi bedre avkastning enn den man får ved å sette dem i boligmarkedet. Det fordi aksjer svinger mer i verdi, og derfor innebærer en ekstra risiko. Den risikoen må investorene kompenseres for, sier teorien.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer