BOLIGPRISGALOPP: Kjøpte du bolig i 1986, vil du ha hatt en realgevinst på 221 prosent. Og selv om det er mye snakk om at boligprisene har falt i det siste, er boligprisene fortsatt 26 prosent høyere enn for bare fem år siden.
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
BOLIGPRISGALOPP: Kjøpte du bolig i 1986, vil du ha hatt en realgevinst på 221 prosent. Og selv om det er mye snakk om at boligprisene har falt i det siste, er boligprisene fortsatt 26 prosent høyere enn for bare fem år siden. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixVis mer

Generasjonslotteriet:

Bloddopet boligeventyr

Det er på tide å skattlegge boligvinnerne.

Kommentar

I dagens runde av «Generasjonslotteriet» er det boligmarkedets tur. Og det er liten tvil om at det da er snakk om noe som er viktig for nordmenn. Også for fordelingen, mellom generasjoner, og innad i generasjoner.

Fire av fem av oss eier tross alt vår egen bolig. Og i snitt utgjør boligformuen rundt en tredjedel av nordmenns formue.

Ikke minst har tidspunktet for når man kommer inn på boligmarkedet noe å si for hvor rik man er. Der kommer generasjonsperspektivet inn. Kjøpte du for eksempel bolig i 1986, vil du ha hatt en realgevinst på 221 prosent. Det er prisstigningen utover den generelle prisstigningen i samfunnet. I tillegg vil du hvert år ha kunnet nyte godt av enten leieinntekter eller at du bodde i boligen selv.

Dette er heller ingen effekt som har avtatt i det siste. Selv om det er mye snakk om at boligprisene har falt i det siste, er boligprisene fortsatt 26 prosent høyere enn for bare fem år siden. I samfunnet generelt har prisveksten vært 12,4 prosent i samme periode. Lønnsveksten litt over 13 prosent.

I teorien skal egentlig aksjer gi bedre avkastning enn den man får ved å sette dem i boligmarkedet. Det fordi aksjer svinger mer i verdi, og derfor innebærer en ekstra risiko. Den risikoen må investorene kompenseres for, sier teorien.

Men virkeligheten er en annen. Det er i hvert fall det Òscar Jordà og medforfattere hevder i det ambisiøse prosjektet «The Rate of Return of Everything, 1870-2015».

I rapporten, som også omfatter Norge, viser de blant annet hvordan avkastningen på å eie egen bolig har vært nesten tilsvarende som for aksjer. Slik har bolig utklasset aksjer som investeringsobjekt, når man korrigerer for risiko.

For Norge viser til og med de 135 årene med data at avkastningen ved å eie egen bolig har vært høyere enn for aksjer, før man justerer for risiko. Den er til gjengjeld dobbelt så stor for aksjer som for bolig.

Dette får den allerede underlige måten vi har innrettet skattesystemet vårt på til å framstå enda mer absurd.

Ikke bare forskjellsbehandler vi til fordel for én type investeringer, egen bolig, noe som går utover arbeidsplasser og verdiskapning. Boliger gir også ekstraordinær avkastning, som tilsier at vi skulle gjort det motsatte.

Den ekstraordinære avkastningen oppstår sannsynligvis ikke på grunn av reell verdiskapning, men grunner vi ikke kan kontrollere selv, som at gode tomter blir sjeldnere.

Når disse fordelene også er med på å drive boligprisene oppover, bidrar vi i tillegg med bloddoping av det som måtte kunne kalles en uheldig utvikling. Best ut kommer eldre generasjoner, dem som har eller hadde muligheten til å komme inn på boligmarkedet tidlig, og dem som kjøper de største boligene.

Skattesystemet kan utlikne forskjellene mellom generasjonene, hvis vi vil. Når det kommer til bolig, gjør det nå det motsatte.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook