Blodig alvor fra Norrland

Når det kommer noe så sjeldent som en thriller fra det høye nord, er det morsomt å melde at den faktisk fungerer. «Jegerne» var en enorm kritiker- og kassasuksess i hjemlandet Sverige - den kan komme til å gå svært bra her også.

Det er forresten det eneste som er morsomt med «Jegerne». Dette er alvor, blodig alvor. Åpningsbildene med mengder av maltrakterte reinsdyr gir et signal om hva vi har i vente.

Etter mange år som politietterforsker i Stockholm, vender Erik (Rolf Lassgård) tilbake til hjembygda, et gudsforlatt sted langt oppe i Norrland. Han blir først tatt imot som hjemvendt helt, men da han etter hvert oppdager sprekker i den idylliske landsbygdfasaden, og hans ryggmargsrefleks tvinger ham til å ta affære, går det galt. Det viser seg snart at hele bygda er involvert i skumle saker. Faenskapen forgrener seg langt inn i Eriks egen familie. Med det beveger også filmen seg over i et annet landskap, paranoia-thrilleren får sterke innslag av familie(melo)drama.

Det er ikke alt som fungerer like bra i «Jegerne», nevnes kan en overflødig kjærlighetsintrige som etableres grundig, for så å forsvinne ut i det store intet. Likevel er dette helt på høyde med de fleste tilsvarende produksjoner fra Hollywood. At det går an å lage slike filmer her nord, er en oppmuntring til norske filmskapere som ikke på død og liv må lage Stor Kunst hele tida.

Og helt til slutt: På et punkt er «Jegerne» herlig uamerikansk. Vær sikker på at dyr ble både drept og partert under innspillingen. Lenger fra Hollywood kommer du ikke.