Blodig alvor

Kreativt høygir fra metalundergrunnens storfavoritter.

CD: Knapt noe metalband har de siste åra vært tilgodesett med så mange lovord som Atlanta-kvartetten Mastodon. Slett ikke ufortjent etter fantastiske album som «Remission» og den moderne metalklassikeren «Leviathan». Metallicas arvtakere sier noen. Tross overgang til majorselskapet Warner, er Mastodon fremdeles litt for glade i å være kompromissløse til å bli omfavnet av det brede lag.

Referanse spekket

Metallica er dog utvilsom en viktig ledestjerne i Mastodons rikholdige musikkunivers, det samme er Melvins, Pink Floyd, Iron Maiden og Slayer når gruppen meisler ut sine symfoniske beretninger om fordums beist og mytologiske fabler. Selv om Mastodon har en fyldig referansekatalog, er det dog ingen tvil om at bandet har funnet sitt særegne og genuine tonespråk.

Ambisiøst

Fra Brann Dailors innovative trommespill sparker i gang «The Wolf is Loose», triller Mastodon ut hele artilleriet av monumentale riff, doble gitarmelodier, intrikate instrumentalpartier og lange atmosfæriske passasjer. Mastodon er ambisiøse på sin hals, men mister aldri den røde tråden. «Crystal Skull» er innbitt og lummer, mens «Bladecatcher» demonstrer gjengens fascinasjon for Mike Pattons vokale krumspring.

Velrenommerte gjester

Underveis får vi vokalbidrag fra blant andre Josh Homme (Queens of the Stone Age) og Cederic Bixler-Zavala (The Mars Volta) - hyggelig det, men i denne forestillingen er det liten tvil om at det er Mastodon selv som er stjernene. «Blood Mountain» er et dyptpløyende album som har så mange lag med musikk at det bør kunne holde enhver fan av alternativ rock og metal opptatt i lang tid framover.