Blodig ballett

Den eneste dybdeborringen i «The Raid 2» skjer ved bruk av kniv, hammer, sigd, machete, balltre og utallige kuler.

FILM: Walisiske Gareth Evans (f. 1980) fikk en mini-hit med sin andre film, «The Raid», som brakte indonesisk kampsport (pencak silat) til et globalt publikum av spesielt interesserte. Evans lot et team fra Jakarta-politiets spesialstyrker raide en slumhøyblokk kontrollert av en lokal gangster og fikk mye slåssing ut av sine begrensede ressurser (budsjett var på seks millioner kroner).

Waliseren har nemlig et stort talent for koreografert kampsport, som regel i form av «den ene mot de mange», gjerne 10-15 mann mot den ensomme helten, som uskadeliggjør fjorten av dem og må slite litt ekstra med den siste.

Bredere lerret
«The Raid 2» har litt større budsjett, men har gjort det svakere på kino enn forgjengeren. Uansett er det igjen imponerende hva Evans har fått ut av pengene. Mens R1 var isolert til en sliten høyblokk, utspiller R2 seg i Jakartas mer elegante strøk. Skurkene går i dress og har fine kontorer. Slåsskampene foregår på restaurant, nattklubb, pornostudio, storkjøkken, fengsel, T-bane og gateplan.

Dessuten har Evans denne gangen utstyrt filmen med et plott. To gangsterfamilier står mot hverandre, den ene lokal (Bengun), den andre japansk. Den eneste overlevende fra første film, politimannen Rama (Iko Uwais), blir bedt om å infiltrere Bengun og bli venner med sjefens sønn.

Slaktoffer
Det betyr imidlertid ikke at Rama og de andre slåsskjempene utforskes i særlig grad som psykologiske individer. Den eneste dybdeborringen i «The Raid 2» skjer ved bruk av kniv, hammer, sigd, machete, balltre og utallige kuler. Filmen bør strengt tatt anmeldes som ballettforestilling og det er ingen tvil om at Evans, som selv har klippet sammen herligheten, har en god visuell rytmesans. Skuespillerne Yayan Ruhian og Uwais har vært med å utforme den svært voldelige koreografien, der skaller knuses og kropper flerres i en jevn strøm i 150 minutter. Det er dyktig gjort, men jeg har aldri skjønt konvensjonen i kampsportfilmer som påbyr de kjempende å stå i kø for å bli banket av helten. Alle venter på sin tur, ingen tenker på å utnytte overtallet når man er 15 mot én.