Blodig humor

Fengende skrekksatire, som aldri når toppen.

FILM: Hvis du likte zombieparodien «Shaun of the Dead» og actionparodien «Hot Fuzz», vil du ikke gå skuffet hjem etter å ha fått blodspruten i trynet fra «Severance».

Vi følger en gruppe skrivebordskløktige våpenprodusenter på deres teambuildingstur til de ungarske skoger. Hytta de finner fram til er ei falleferdig rønne, og i skogen rundt lurer hevngjerrige østeuropeere på jakt etter å utføre gammel hevn. Det eneste som eventuelt står i mordernes vei, er en pillefjern engelskmann og hans arbeidskolleger. «Severance» kan beskrives som en blanding av tv-serien «The Office», og den eminente og uhyggelige 70-talls thrilleren «Deliverence», eller eventuelt vår egen – og på langt nær like gode – «Villmark». Vi snakker med andre ord om smart, britisk, tørrvittig komedie, blandet med skrekk og gru i skauen. Filmen følger en klassisk horrorsjangermal, og åpner intenst i to minutter, for så å bygge seg sakte, men sikkert opp igjen mot det endelige halvtimeslange sammenstøtet mellom jeger og bytte. Her kappes lemmer og hoder for en slikk og ingenting, og alt er selvfølgelig kledelig innsmurt med blod, en god dose slapstick og svart humor, bare titt og ofte avbrutt av et og annet skvettmoment.

Men til tross for relativt høy slasherføring tar aldri «Severance» virkelig av til nødvendige høyder. Filmskaperne har rett og slett vært for opptatte med å vedlikeholde en slags spenningskurve filmen igjennom, og vakler derfor i overkant mye mellom sjangere, i stedet for å gjøre filmen ellevill nok. Mer gørr og galskap hadde gjort seg. Men humre, det gjør du.