Blodig suksess fra Oxford

OXFORD (Dagbladet): Vi går rundt i Oxford sentrum, omgitt av unge trendy studenter og flere hundre år gamle bygninger. Vi er sammen med forfatteren Iain Pears, som har skrevet romanen «Et skilt ved korsveien». Den er oversatt til 18 språk og har solgt i en million eksemplarer. Nå kommer den på norsk.

- Her ligger Robert Grove, amatørastrolog og universitetslærer ved New College, som ble bygd i 1370 og siden er blitt kalt «nytt college», forteller Iain Pears. «Et skilt ved korsveien» (1998) er Pears' gjennombruddsroman. Den er oversatt til en rekke språk og har fått strålende kritikker overalt. Mange har sammenliknet boka med Umberto Ecos middelalderroman «Rosens navn».Blant flere utmerkelser har «Et skilt ved korsveien» fått Svenska Deckarakademins pris for beste oversatte kriminalroman.

Boka starter med mordet på Robert Grove, og det er den sentrale hendelsen i romanen. Fire vitner beskriver hva de har opplevd, og anklager hverandre for mordet. Boka er full av intriger, politisk og religiøs kamp.

- Perioden rundt 1660 kalles restaurasjonstida. Det var en fascinerende tid og svært avansert vitenskapelig. Tidsperioden, politikken og kampen rundt kongedømmet er hovedsak i boka, forklarer Iain Pears.

Han er historiker med doktorgrad om denne perioden og har vært Reuter-journalist med eurobond og Vatikanet som spesialfelt. Da kona fikk lærerjobb ved universitetet i Massachusetts, reiste de dit. Pears sluttet som journalist og begynte å skrive kriminalromaner i stedet.

En million eksemplarer

«Et skilt ved korsveien» (utgitt på engelsk i 1997, «An Instance of the Fingerpost») er hans gjennombrudd. Den er hittil oversatt til 18 språk, og skal oversettes til ytterligere 10 språk. Den er solgt i en million eksemplarer.

Pears vil gjerne vise oss Oxfords universitetsstrøk hvor han hentet stoffet. Han brukte sine kontakter i historiemiljøet til å få tidskoloritten riktig.

Vi går forbi det kjente Ashmolean kunstmuseum, som ligger like ved hjemmet hans. Pears forteller at han var ute nyttårsnatta og trillet treåringen, som ikke fikk sove. De gikk forbi museet flere ganger. Hadde de kommet en time seinere, ville de ha overrumplet tyvene som stjal Paul Cézanne-maleriet «Auvers-sur-Oise», til en verdi av mer enn hundre millioner kroner.

- Jeg må innrømme at jeg var litt skuffet over å miste det scoopet. Du vet hvordan det er, sansen for nyheter blir ikke borte, ler Pears.

Et radikalt sted

Oxford rundt 1660-åra var et radikalt sted. Mange som ble mistenkt for å støtte kongedømmet, hadde flyttet til Oxford. De var upopulære under Cromwells styre og måtte være forsiktige. Blant disse var Robert Boyle, kjemikeren som allerede da spekulerte på om det fantes atomer, og arkitekten Christopher Wren. Begge slo seg ned i Oxford og stiftet Royal Society (den viktigste britiske vitenskapelige forening).

I boka fortelles det om kvinnen Sarah Blundy og hennes mor. De er frittalende, intelligente kvinner. Sarah var Robert Groves elskerinne, og hun blir anklagd for å ha drept ham. Hun blir hengt, men overlever på en mirakuløs måte. Pears forteller at boka bygger på kvinnen Anne Green som også overlevde en henging. Deretter kom det en lov som sa at man skulle «henges til man var død».

Blodoverføring

- I boka skriver du om de første blodoverføringene?

- Ja, de skjedde på denne tida, og kirurgen Richard Lower var pioneren. I boka står det at blodoverføring fra Sarah til mora virket, fordi de hadde samme blodtype. Andre blodoverføringer mislyktes. Teorien var at det eksisterte en spesiell kraft i blodet, slik at jo sterkere giveren var, jo bedre for pasienten.

- Blodoverføringene stanset opp fordi legene ikke visste hvordan de skulle registrere blodtypene. Det var først under første verdenskrig at blodgruppene ble registrert, og blodoverføringer ble tatt i bruk igjen, sier Pears.

Kong Charles II kom tilbake til tronen i 1659. Han var i hemmelighet en tilhenger av den katolske kirken. En av hovedpersonene i boka er Marco de Cola fra Venezia. Han utgir seg for å være medisinstudent men er i virkeligheten jesuittprest som er sendt for å overtale Charles II til å stå fram som troende katolikk. Det klarer han ikke, stemningen mot paveveldet er for sterk i folket, og Cromwell-perioden har skapt mange fritenkere.

Etter mange intriger og politisk spill skrev kongen i 1663 under på et brev hvor han støttet katolisismen, men dette ble ikke offentliggjort.

- Hvordan var reaksjonene på boka i Oxford?

- Den ble godt mottatt og lest, bare en akademiker kom bort til meg og sa:

- Uttrykket anglikansk ble ikke brukt før 1667.

Jeg bruker det før den datoen, men kan tåle den kritikken. Det viste meg at akademikerne leste boka, og det er hyggelig, sier Pears.

- Jeg arbeidet med boka i flere år, før jeg fikk en ny agent som solgte den verden over. Resultatet var at jeg måtte skrive siste halvdel i løpet av ni måneder. Det var fryktelig hektisk, og min kone var gravid med vårt første barn. Men det gikk, og nå holder jeg på med en ny roman som skal være ferdig til høsten, forteller Pears. Han gleder seg over at franske aviser utropte ham til en «ung forfatter». Han er 43 år gammel og småbarnspappa. Kona er foreleser i historie i Oxford.