RESSURSUTNYTTELSE: Ullproduksjon er god utnyttelse av sauen, mener forfatterne. Foto: Berit Keilen / NTB Scanpix
RESSURSUTNYTTELSE: Ullproduksjon er god utnyttelse av sauen, mener forfatterne. Foto: Berit Keilen / NTB ScanpixVis mer

Blodig ull i fjellheimen

Når det debatteres med mye engasjement, men lite kunnskap blir løsningene enkle, men ikke gode.

Meninger

Filmklipp fra People for Ethical Treatment of Animals, PETA, som viser mishandling under saueklipping har vakt debatt om ull og dyrevelferd. Som vanlig når det debatteres ut i fra mye engasjement og lite kunnskap blir løsningene enkle, men ikke gode.

I fjellheimen i sommer går tusenvis av turgåere fra hytte til hytte ikledd tynn merinoull. Diskusjonen om kvelden har sikkert dreiet seg om videoavsløringen fra PETA. Ettersom nordmenn, som et av få folkeslag i verden, har adoptert ull til fritidsbruk med god grunn.

På Dagsnytt Atten argumenterte Siri Martinsen fra NOAH at man burde erstatte bruken av alle animalske produkter da alt dyrehold innebærer lidelser, og at man fint kan erstatte ull med andre tekstilmaterialer.

Problemet er at bomull, viskoser og syntetiske materialer representerer andre og langt verre konsekvenser både for dyr, mennesker og miljø.

Kjemikaliene fra bomullsproduksjon utrydder fugle- og insektliv. Syntetiske materialer brytes ikke ned, men går inn i næringskjeden og skaper enorme problemer.

Ull er et av flere produkter fra sauen og det er selvsagt god ressursutnyttelse å bruke alle deler av dyret. Å velge bort animalske produkter vil føre til drastisk omlegginger. Hva skal de store gress-steppene i verden da brukes til?

Hvordan skal vi takle ørkenspredningen i de tropiske områdene og gjengroing hos oss?

Beitedyr sikrer biologisk mangfold og opprettholdelse av svært sårbare landskap. Argumentene for å øke beitedyr i verden er overveldende.

Når de helsemessige aspektene for de som bruker ulltekstiler legges til i regnskapet, ull er temperaturregulerende, brannhemmende, fuktabsorberende, lukt- og smussavvisende, er det liten grunn til å bytte til andre materialer. For turgåerne i fjellheimen vil dessuten lukten fra svett syntetisk superundertøy ikke være til å holde ut. Bytter de til bomull blir de fort kalde - og syke.

Den andre løsningen som har vært lansert fra politisk hold er en egen merkeordning for dyrevelferd på tekstiler. Erfaringer med ulike merkeordninger er blandet. Det skal mye til å for å få en troverdig tredjepartssertifiseringsordning etablert og godt nok kjent til at den virker.

Textile Exchange jobber for tiden med en slik sertifisering på ull. De har allerede etablert en for dun. Men er dette kjent blant forbrukere?

Neppe. Det er også et dilemma med slike smale merker at forbrukere må velge. Skal du velge en trøye uten lidelser for dyr, en som ikke har påført mennesker lidelser i produksjon eller kanskje velge en med et miljømerke?

I Norge er Svanen og EU-blomsten de bredeste og mest kjente, men ikke brede nok. De omfatter i liten grad bruksaspektene ved klærne.

Løsningene på utfordringene i tekstilsektoren er å reetablere en forståelse for råvarenes verdi, herkomst og prosessene som fører frem til ferdigvarene. Det betyr bedre internasjonal og nasjonal regulering og at bransjen tar ansvar.

«Sustainable Apparel Coalition og International Wool Textile Organisation» jobber med dette. Og forbrukere bør velge de klærne som er best egnet og som har potensiale for et langt og lykkelig liv.