Blodig valgkamp

Ingress

Meninger

Drøye seks år etter at Dagblad-journalist Carsten Thomassen ble drept under et terrorangrep mot Serena Hotel i Kabul, utspant det seg en ny tragedie på det samme hotellet torsdag kveld. Denne gangen ble restauranten angrepet i det som skulle være en festmiddag i forbindelse med innledningen til den afghanske nyttårsfeiringen. Minst ni sivile ble drept; en afghansk journalist fra det franske nyhetsbyrået AFP, hans kone og to av deres barn, samt minst fire utlendinger. Samme dag ble rundt ti politifolk drept ved en politistasjon i byen Jalalabad. Tirsdag mistet minst 15 mennesker livet under et selvmordsangrep i Faryab-provinsen, der norske soldater tidligere hadde ansvaret. Den norske frilansjournalisten Anders Sømme Hammer var øyenvitne til terroraksjonen tirsdag.

Taliban har tatt på seg ansvaret for fleste angrepene den siste tida, og selv om ikke alle innrømmelser nødvendigvis er troverdige, viser bevegelsen at den mener alvor av trusselen om å ødelegge så mye som mulig av de afghanske president- og regionalvalgene 5. april. At 77 talibanere ble løslatt samme dag som angrepet på Serena Hotel, ser ikke ut til å ha hatt noen effekt i positiv retning.

Men angrepet på luksushotellet i Kabul, der det koster 300 dollar natta å bo, er omgitt av mystikk. Fire 18-åringer som sjøl ble drept, skal ha stått bak. Ifølge myndighetene kom de seg inn på hotellet ved å ha gjemt små pistoler i sokkene sine. Men for å slippe inn må man gjennom både kroppsvisitering og røntgenapparater. Det - samt opplysninger om at de fire skal ha gjemt seg på et toalett i tre-fire timer - kan tyde på at gjerningsmennene hadde hjelp fra innsida. Og det er ingen overraskelse i et Afghanistan der for eksempel mange menn er soldater i den afghanske hæren om dagen og jobber for opprørerne om natta.

Talibans angrep retter seg både mot internasjonale observatører og andre utlendinger som skal være til stede under valget - og mot vanlige afghanere. Ved å gjennomføre så mange terroraksjoner som mulig håper talibanerne og andre opprørere å skremme velgerne bort fra urnene 5. april og dermed gjøre valget så lite legitimt som mulig.

Mange har undret seg over at den NATO-ledede ISAF-styrken avslutter sitt militære engasjement samme år som det avholdes president- og regionalvalg. For selv om de fleste afghanere vil ha utlendingene ut, kunne de av sikkerhetsmessige grunner tenkt seg et annet tidspunkt. De siste dagers hendelser tyder ikke godt for valgene. Mange frykter en ytterligere opptrapping av volden - mens det såkalte verdenssamfunnet nok en gang spiller fallitt.