Blodige ballader

Flott gjendiktning i en vakker utgivelse på norsk.

  • Flere anmeldelser

    BOK: Med sin dramatikk og sin poesi var Federico García Lorca (1898- 1936) et gryende kraftsentrum i spansk litterær offentlighet på nittentjue og -trettitallet. Så ble han drept av de fascistiske kreftene i Spania. Poeten ble en martyr i kampen mot høyrekreftene.

    Gjennombruddsboka hans, «Romancero Gitano», eller «Sigøynerballader», ble utgitt i 1928. Den er nå endelig kommet på norsk i en vakker utgave.

    Todelt reaksjon


    Disse balladene skrev han i åra 1924- 1927, og utgivelsen førte til en underlig todelt reaksjon i den spanske offentligheten: En stor berømmelse fordi han hadde grepet fatt i en grunnleggende spansk, eller andalusisk feeling, nemlig duenden. Og - kritikk fra det avantgardistiske, unge kunstnermiljøet i Madrid, som gikk ut på at Lorca var blitt en slags folklorist.

    Salvador Dalí latterliggjør hans halvt fordekte homoseksuelle antydninger i boka, Buñuel avviser boka blankt som flamencodramatikk. Denne konflikten skulle forfølge Lorca livet ut.

    Hva var det så den spanske avantgarden ikke likte hos Lorca? Dalí og Buñuel mente sannsynligvis at Lorca bedrev en form for heimstaddiktning de ikke ville ta del i og som han ikke burde ha noen befatning med. Paris var byen for dem, ikke Granada! Vel, for en ung dikter fra Andalucía var møtet mellom modernitet og klam tradisjon, de undertryktes språk og en yr framtidstro ofte et møte med døden.

    Og døden var allestedsnærværende i hans karrige del av Spania.


    Overalt i Lorcas diktning er disse møtene avgjørende, som her i «Ballade», om den spanske sivilgarden:

    Sorte er hestene deres
    og hesteskoene sorte.
    På kappene deres glinser
    flekker av blekk og voks.
    Skallene er av bly,
    og derfor gråter de aldri.
    Med lakkstive sjeler kommer
    de ridende landeveien.
    Nattlige pukkelrygger
    som påbyr, hvor enn de kommer,
    den mørke gummiens taushet
    og redsel så fin som sand.
    De rykker fram hvor de vil,
    og i skallene er gjemt
    en uklar astronomi
    av uvirkelige pistoler.

    Så massakrer sivilgarden, som dette første verset varsler om, innbyggerne en vakker sigøynerlandsby:

    Å, du sigøynernes by!
    Sivilgarden rykker bort
    i en lang tunnel av stillhet
    mens flammene omringer deg.

    Å, du sigøynernes by!
    Hvem glemmer synet av deg?
    Du må søkes på min panne.
    Et spill av måne og sand.


    Gjendiktningens kunst


    Etter de sammenlikninger med andre gjendiktninger (engelsk, svensk) av Lorcas sigøynerballader jeg har kunnet foreta, virker det som om Näumanns arbeid kommer svært godt fra det. Det lange diktet «Preciosa y el aire», som på norsk er blitt «Preciosa og vinden», glir rytmisk nærmest som i originalen. Mens «Romance sonábulo», med sin lyriske og myke «Verde que te quiero. Verde/verde viento. Verde ramas» virker mer direkte oversatt.

    Så er da også diktet svært suggererende i spansk tale.

    En gjendikter må ta brutale hensyn til korrekthet i tolkingen til norsk, og der blir ofte noe borte. Kall det magi, kall det sangbarhet, vanskelig er det uansett. Kanskje en aldeles fri nydiktning kunne være på sin plass her?

    Men stort sett er boka en vakker gjengivelse av et innfløkt språk over fantastiske fortellinger. For det er nettopp fortellingene som utgjør kjernen i «Sigøynerballader». Her fra avslutningen på en duell i diktet «Feide»:

    Kvelden, helt ør av fiken
    og summingen av hete lyder,
    faller bevisstløs over
    rytternes sårede lender.
    Og gjennom vinden fra vest
    svevet sakte sorte engler.
    Engler med lange fletter
    og olivenoljehjerter.


    Et nytt Spania


    Federico García Lorca ble etter all sannsynlighet myrdet 19. august 1936. Han var da 38 år gammel og strengt tatt på vei til Cuba.

    Han skulle bare hjemom først. Men han ble altså tatt og etter hvert fraktet til Tårenes fontene, som araberne døpte stedet i det ellevte århundre, ovenfor Viznar og Granada, og skutt her sammen med en lærer og to matadorer.

    Han ble drept som en som hadde opponert mot kirka, som en homofil og radikaler - men framfor alt en representant for et nytt Spania som brutalt ble stanset av Franco og hans falangister.

    «Da Lorca ble henrettet, ble han selve symbolet på sviket: sivilisasjonen som sviker sin ungdom, sin fornyelse, så barbariet får drepe tiden,» skriver Inger Elisabeth Hansen i sitt innsiktsfulle og faktuelle etterord i denne utgaven.

    Her går hun også inn på Lorcas plass i de to tiåra han fikk blomstre som en stor spansk dikter.

    Selv om det er dramatikken hans som har erobret nordmenns hjerter, er det de siste tre tiåra også kommet en rekke gjendiktninger av hans poetiske verk. Begynner man å ane et samlet verk snart? Forlaget skal iallfall ha ros for denne utgaven.

  • Les Dagbladet.no/litteratur
SPANSK HELT: Federico García Lorca er en av de store, spanske poetene. Nå kommer et av hans hovedverk i norsk utgave for første gang.
UNG, HOMOFIL OG RADIKAL: Federico García Lorca ble drept fordi han var ovennevnte - og motstander av kirka.