TERRORPÅSKEN:Både Lahore og Brussel ble rammet av terror denne påsken. Foto: Xinhua / Sipa / NTB Scnpix
TERRORPÅSKEN:Både Lahore og Brussel ble rammet av terror denne påsken. Foto: Xinhua / Sipa / NTB ScnpixVis mer

Blodskriften på veggen

Terroren øker, og den kommer nærmere. Vi må handle. Da gjelder en regel: Stol aldri på dem som har enkle svar.

Kommentar

Det ble en blodig påske. Tirsdag smalt terrorbombene i Brussel og tok livet av 35 personer. Søndag gikk en selvmordsbomber mot barnas lekeplass i en park i Lahore, Pakistan. Minst 72 ble drept og over 300 skadd. Den Islamske staten (IS) har påtatt seg ansvaret for drapene i Belgia. En fraksjon innen pakistansk Taliban, som tidligere skal ha hatt bånd til IS, sier den står bak selvmordsbomberen i familieparken. Målet var angivelig kristne som feiret påske. Det vi ser er den islamistiske terrorens to hovedspor: De fleste terroraksjoner skjer i muslimske land, men mål i Vesten øker i omfang og betydning. Terrorangrepet på Paris 13. november 2015 etterlot 130 døde og 368 skadde, og var et vendepunkt. Flere av terroristene hadde bakgrunn fra krigen i Syria, og IS tok med blodsvulmende, religiøs pompøsitet ansvar for massakrene. Nå gjentok det samme seg i Belgia med en tydelig retning: Det blir flere, alvorlige terrorangrep i Europa. Like klart er det at Norge er i faresonen, slik PST slo fast i sin årlige trusselvurdering.

Forskere og andre spesialister mener å se et skifte i den strategi IS benytter seg av. En rapport fra de to norske terrorforskerne Thomas Hegghammer og Petter Ness analyserte terrorangrep foretatt i vestlige land i perioden fra januar 2011 til juni 2015. De gjorde to hovedfunn. Mot slutten av den perioden som ble analysert, var det en markant økning i terroraksjoner som kunne knyttes til IS. Dette skjedde etter tydelige oppfordringer til terror fra ledelsen i IS, men initiativ og gjennomføring var i all hovedsak lokal. De langt større aksjonene i Paris og Brussel, som inntraff etter forskernes analyse, tyder på at IS nå har iverksatt en global terrorstrategi der mål i vestlige land er sentrale. Før angrepet i Paris uttalte en IS-leder at Vesten «ikke hadde sett noen ting ennå». Det var i overensstemmelse med samtidige trusler fra IS: «Vi skal erobre deres Roma, knuse korsene deres og gjøre kvinnene deres til slaver».

Halshogging, massedrap ved skyting, selvmordsbomber, korsfestelse og slaveri er blant de metoder som IS finner helt legitime, og som er i bruk i de områder gruppa kontrollerer i bl.a. Irak og Syria. Men fordi IS rettferdiggjør seg gjennom opprettelsen av et kalifat, altså en religiøs og politisk enhet med et administrert territorium, har terroren i hovedsak vært rettet innover. Nå er kontrollen IS har over store områder i Irak og Syria truet av vestlig bombing fra luften, og kurdiske og irakiske styrker på bakken. Amerikanske myndigheter hevder IS har tapt 40 prosent av områdene de en gang kontrollerte i Irak, og 20 prosent i Syria. Flere eksperter peker på dette som en viktig årsak til at IS trapper opp terroren i Vesten. IS svarer på den økte krigføringen med å bringe massiv terror til fiendens eget territorium. Det skal svekke den politiske evnen til å føre krig mot IS i Midtøsten. Hvis dette er riktig, vil nedkjempelsen av IS-staten øke faren for nye, flere og mer blodige terrorangrep. Viljen til å holde fast på vår sivilisasjon skal utfordres. Det er kommet en ny blodskrift på veggen.

Det er her det blir komplekst og krevende. Ett forhold er likevel helt klart: Fundamentalistisk islamisme er ikke en kraft som kan overvinnes med kompromisser og vestlig rasjonalitet. Det er en avgrunn mellom jihadisme og troen på rettsstat og menneskerettigheter som det ikke kan bygges noen bru over. Like sikkert er det at fundamentalismen ikke vil forsvinne om IS overvinnes på bakken og fra luften. Etter al-Qaida og IS vil det komme nye, militante formasjoner.

I ukene som kommer vil vi se strengere grensekontroller i Europa, opptrapping av Europol og Frontex, og forsøk på tettere samarbeid mellom de enkelte lands sikkerhetspoliti. Krigen mot IS vil fortsette. Dette er naturlige reaksjoner på terroren i Brussel og Paris. Samtidig må vi huske at terroren kommer samtidig med sterkt flyktningpress og høy arbeidsledighet i Europa. Den kombinasjonen vil føre til økt nasjonalisme, hardere front mot alle muslimer, svekket integrering og tap av tillit i folkene, og mellom statene og innbyggerne. Selve EU-byggverket er truet av indre oppløsning.

I slike tider kommer kravene om at hardhet, autoritet og et tydelig fiendebilde må gå foran demokratiske verdier, rettsstat, fellesskap og tillit. Problemet med dette er først og fremst at det vil gi tap av frihet for alle. Men like ille: Det finnes ingen historiske bevis for at den autoritære staten er spesielt godt egnet til å bekjempe terrorisme. Det krevende folkestyret er stadig vårt beste kort.