Venstre har gjort et dårlig valg. Et lokalvalg. Et lokalvalg preget av lokale saker. Vi ser at bompengepartiet har gjort det sterkt i byer der bompenger er et tema. Vi ser at Demokratene har gjort det sterkt i Kristiansand basert på bygging av kunstmuseum. Og vi ser at MDG gjør det sterkt i byer der man er mindre avhengig av bil i indre bykjerner. Valgets store vinner, Sp, er et tradisjonelt distriktsparti som har gjort det godt i nettopp distriktene, basert på en politikk som står i sterk kontrast til for eksempel MDG.

Likevel er nå pressen opptatt av at Trine må gå. Basert på noen enkeltvise uttalelser av enkelte lokalpolitikere, som ikke har lyktes med å få fram sin politikk lokalt. I motsetning til for eksempel Sp og andre som er nevnt ovenfor.

Det er klart det er en sammenheng mellom nasjonale frontfigurer i et parti og lokal oppslutning. Og det er klart det er sammenheng mellom nasjonal politikk og lokal oppslutning. Men er det dermed sagt at partilederen må gå?

Selv ble jeg lansert som partilederkandidat i Venstre etter å ha sittet i sentralstyret i bare et drøyt år. Datidas partileder var upopulær, på tross av at han fikk partiet inn på Stortinget etter mange års ørkenvandring og også inn i to regjeringer. På den tiden hadde faktisk Venstre flere folk i regjering enn på Stortinget. I samråd med valgkomité og daværende partileder valgte jeg å avstå fra å ta den posisjonen rett og slett fordi det ville være for stor risiko basert på den manglende erfaringen jeg da hadde.