DEBATT

Debatt: Venstre og valget

Blodtåke i pressen – Trine må gå!

Valget viser at det er lokalt Venstre sliter med å få fram gode kandidater og saker.

TRINE PRESSES: Samarbeidet med Frp i regjering har blitt en utfordring for Venstre. - Vil dette endre seg med en ny partileder? Jeg har ikke sett at noen av de nevnte kandidater er interessert i å ta Venstre ut av regjeringen, snarere tvert imot, skriver innsenderen. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
TRINE PRESSES: Samarbeidet med Frp i regjering har blitt en utfordring for Venstre. - Vil dette endre seg med en ny partileder? Jeg har ikke sett at noen av de nevnte kandidater er interessert i å ta Venstre ut av regjeringen, snarere tvert imot, skriver innsenderen. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Venstre har gjort et dårlig valg. Et lokalvalg. Et lokalvalg preget av lokale saker. Vi ser at bompengepartiet har gjort det sterkt i byer der bompenger er et tema. Vi ser at Demokratene har gjort det sterkt i Kristiansand basert på bygging av kunstmuseum. Og vi ser at MDG gjør det sterkt i byer der man er mindre avhengig av bil i indre bykjerner. Valgets store vinner, Sp, er et tradisjonelt distriktsparti som har gjort det godt i nettopp distriktene, basert på en politikk som står i sterk kontrast til for eksempel MDG.

Likevel er nå pressen opptatt av at Trine må gå. Basert på noen enkeltvise uttalelser av enkelte lokalpolitikere, som ikke har lyktes med å få fram sin politikk lokalt. I motsetning til for eksempel Sp og andre som er nevnt ovenfor.

Det er klart det er en sammenheng mellom nasjonale frontfigurer i et parti og lokal oppslutning. Og det er klart det er sammenheng mellom nasjonal politikk og lokal oppslutning. Men er det dermed sagt at partilederen må gå?

Selv ble jeg lansert som partilederkandidat i Venstre etter å ha sittet i sentralstyret i bare et drøyt år. Datidas partileder var upopulær, på tross av at han fikk partiet inn på Stortinget etter mange års ørkenvandring og også inn i to regjeringer. På den tiden hadde faktisk Venstre flere folk i regjering enn på Stortinget. I samråd med valgkomité og daværende partileder valgte jeg å avstå fra å ta den posisjonen rett og slett fordi det ville være for stor risiko basert på den manglende erfaringen jeg da hadde.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer