Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Bløff om dykkeransvar

STATSSEKRETÆR Helge Eide hevder 9. februar at granskningskommisjonens rapport «helt og fullt ble lagt til grunn ved utarbeidelsen av stortingsmeldingen», som i sin tur ble grunnlaget for en oppreisning for nordsjødykkerne. Kommisjonen fant at Staten hadde et objektivt juridisk ansvar for den ulykke som ble dykkerne til del. I stedet bruker Eides departement en løst fundert juridisk betenkning fra justisdepartementets lovavdeling til å benekte et slikt ansvar.

Eides mener at Staten ikke står oljevirksomheten nær nok til å ta et juridisk ansvar. Hvis Staten ikke står nær nok til å ta både objektivt og subjektivt ansvar for dykkeskadene, kan man ikke med troverdighet legge ansvar for mangler i arbeidsmiljøet på en eneste norsk bedrift. Samtlige pionerdykkere ble påført varige skader eller død som følge av statens disposisjoner.

At Eide bløffer opinionen og Stortinget om ansvaret følger av:

 Staten eier oljen (SDØE).

 Staten/Petoro har rettighetene, med samme ansvar som operatørene (petroleumsloven).

 Staten er lovgiver, forskrifts- og tilsynsansvarlig og byggherre.

 Statens hel- og deleide selskaper er utbyggere, med subjektivt ansvar.

 Staten visste gjennom egne forsøk at dykkingen ikke var under kontroll fra 1968- 2003.

 På delvis statseide NUTEC/NUI ble dykkere skadd på alle testdykk (også Oljedirektoratets) mellom 300 og 504 m (kilde Todnem/Haukeland sykehus). Staten satte likevel dybdegrensa til 400 m.

 Først etter et nytt mislykket NUI-dykk til 250 m i 2002, der seks av åtte dykkere ble skadd, ble det satt en grense på maksimalt 180 m dybde.

Dykkerne visste at yrket var risikofylt. Men det er langt derfra til hva Statens selv visste, nemlig at dykkerne med overveiende sannsynlighet ville miste sin arbeidsevne eller dø. I ett av sine forsøk på NUI, påførte Oljedirektoratet dykkerne potensielt dødelig cerebral bends (gassbobler til hjernen) for å se hvordan de ville takle en nødoppstigning. På to minutter ble dykkerne påført et trykkfall som i følge tabellene skulle ta 10 timer.

ENKELTE HEVDER at man ikke visste, og derfor ikke kunne forhindre ulykkene, eller pålegges ansvar. Nå er det slik i arbeidslivet at man har plikt til å kartlegge risikoen før man igangsetter risikoprosjekter, så argumentet kan uten videre avfeies. Men Veritas kunne allerede i 1970 fastslå at dødsrisikoen for dykkere lå 1000 ganger høyere enn for andre yrker. Nå etter at feltene er bygd ut, kan Staten lene seg tilbake og si at dykking dypere enn 180 meter er uforsvarlig, basert på informasjon man har sittet på hele tiden. Å ta ansvar er bl.a. å tilby erstatning på linje med hva som ellers er vanlig i forsikringsoppgjør, ettersom staten er selvassurandør.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media