Bløffen om e-boka

Sylvia Johnsen svarer her på forfatter Lasse Tømtes kronikk «Den papirløse boka». Hun mener at e-boka kan være en visjon som aldri blir virkelighet.

E-boka - luftslott eller virkelighet?

Det fantastiske med visjoner er at de kan bli virkelighet, men de kan like gjerne forbli tankespinn som aldri får fotfeste i noe framtredende marked. Forfatter Lasse Tømte beskriver i kronikken «Den papirløse boka» i Dagbladet tirsdag 23. mai en framtid der romanen leses elektronisk og ikke er bundet til papir. Lasse Tømte tror på e-boka, og han vier lite oppmerksomhet på begrensningene i konseptet og samfunnet som etterspør den. # Mye penger satses på utviklingen av e-boka, tatt i betraktning at teknologien har kommet ganske kort. Open eBook Source, et konsortium av de tre selskapene Microsoft, NuvoMedia og Soft Book Press, vedtok den aller første standarden for e-boka 16. september 1999. Den teknologiske plattformen disse tre velger vil utvilsomt stille sterkt, men e-bok-standarden kan likeså godt ende med å bli bestemt av andre.

  • Sannheten er at vi ennå ikke har en klar formening om e-bokas format, eller hvilke elektroniske plattformer som vil gjelde i markedet. Vil vi lese litteratur på selvstendige skjermer lik bøkene i størrelse, eller vil e-boka ligge i små brikker vi kopler til mobiltelefonen? I 1999 var det cirka 300 e-bøker å velge mellom i utvalget til selskapene NuvoMedia og Soft Book Press. Disse e-bøkene er ofte dyrere enn papirutgaven, og fordelen e-boka har med kapasitet til å lagre tusenvis av sider, justere tekststørrelse og skjermlys til svaksynte vil ikke nødvendigvis oppveie den ulempen.

Vi lever i en tid der de teknologiske nyvinningene gjør at IT-bransjen kan selge løsninger på å beskrive luftslott om en tenkt framtid. E-boka kan fort være et luftslott, og debatten bærer preg av at forlagenes rolle i skapelsesprosessen undervurderes, samtidig som de teknologiske framskrittene overdrives. Sannheten er at en sterk satsing på e-boka vil være svært risikabel, fordi teknologien er uprøvd, dyr og ikke tar utgangspunkt i synlige og etablerte markeder.

  • Det er bare IT-bransjen og ihuga entusiaster som snakker om e-boka. Forleggerforeningens leserundersøkelse avdekker at 7% av de norske bokkjøperne forventer å lese litteratur på nettet i framtiden. Brukerne i markedet etterspør ikke e-bøker.

Det er mulig at lesernes skepsis er et uttrykk for begrenset forståelse for hvor langt teknologien vil komme. Den optimale visjonen om myke, bøyelige skjermer, en millimeter tykk og med lesbarhet bedre enn dagens papir er så fjern at folk ikke har begrep om det.

Men det er også mulig at de norske leserne rent intuitivt skjønner at e-boka slik Tømte beskriver den er en fiksjon uansett hva slags format e-boka får. Dersom papir forsvinner, og vi lager e-bøker med interne lenker, diverse kule virkemidler med bruk av kryssreferanser og fotnoter, alternative handlinger og plots, betyr det at vi er vitne til en helt ny fortellerstruktur.

  • Det er åpenbart at etablering av nye litterære genre krever adskillig mer modning og tid, enn det relativt enkle håndgrepet det er å tilpasse tekst til dagens teknologi. Allerede nå tyder mye på at de sterke emosjonelle opplevelsene på nettet vil bli formidlet med levende bilder og lyd. Da er digitalt TV en adskillig tøffere og en mer sannsynlig konkurrent om folks tid, enn alt som kommer fra de skjønnlitterære miljøene.