KRITISERES:  Det er tydeligvis svært lite mammaer har lov til å blogge om, skriver «Mammadamen».Det er tydeligvis svært lite mammaer har lov til å blogge om, skriver «Mammadamen».  Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / NTB Scanpix
KRITISERES: Det er tydeligvis svært lite mammaer har lov til å blogge om, skriver «Mammadamen».Det er tydeligvis svært lite mammaer har lov til å blogge om, skriver «Mammadamen». Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / NTB ScanpixVis mer

Bloggsfærens nye pariakaste?

Maddam er med på å gjøre de negative mytene omkring blogging enda sterkere.

Mammabloggerne står på tiltalebenken igjen. Bloggkollektivet Maddam hadde lørdag kronikken «Familielykke fanget i nettet» i Dagbladet. Og denne gangen er det ikke bare cupcakesbakingen og de hvite veggene i mammabloggsfæren som får gjennomgå. Maddam-jentene peker også kritisk mot mammabloggere som velger å starte for seg selv og fremstille det som løsningen på tidsklemma. Kronikken harselerer omkring kvinners valg og lanserer mammabloggerne som bloggsfærens nye pariakaste.

Det er dessverre gammelt nytt at mammablogging får gjennomgå. Og nå som tidligere blir et sammensurium av temaer - fra forherligelse av husmorrollen og likestilling til familiepolitikk og vår kulturs overdimensjonerte fokus på kos - blandet sammen. Og nå som tidligere bærer det hele preg av en nedlatende holdning til de fritidssyslene kvinner driver med. For hvem er det som forteller menn at lørdagens fotball og øl er uheldig tidsfordriv? Eller at de er dårlige forbilder for andre menn når de leser sportsdelen før resten av avisa, eller bruker timer på å fylle ut en tippekupong?

Karianne Gamkinn, alias Mammadamen
Karianne Gamkinn, alias Mammadamen Vis mer

Mammabloggerne kuer hverandre ned med forestillinger om hvor mye tid til lykke de har. Mener Maddam. De fleste mammabloggere kjenner seg ikke igjen. For dem er blogg kilde til inspirasjon og noe positivt. Mammabloggerne er en mangfoldig gruppe. Flere er høyt utdannet, og har karrierejobber. Bloggen er en etterlengtet frisone i en stressende småbarnshverdag. Mainstreamkulturens innhold og påvirkning er uten tvil verdt debatt. Men det er en debatt så enormt mye større enn mammablogging. Eller rosablogging som kronikken så kjekt utpeker mammablogging som arvtaker til. Det samme gjelder ikke minst debatten omkring likestilling og fedres rolle i hjemmet som kronikken også sveiper innom. Jeg synes det er utrolig trist når fokus og ansvar rettes mot mammabloggerne slik Maddams kronikk gjør. Og hvorfor den nedlatende harseleringen?

Som et nytt element i debatten retter Maddam pekefingeren mot mammaer som blogger om at de har sagt opp fast jobb og startet for seg selv for mer fleksibilitet og tid til barna. Etter å ha lest kronikken satt jeg derfor igjen med den triste følelsen at de valg kvinner gjør uansett blir feil, og at det tydeligvis er svært lite mammaer har lov til å blogge om.

Blogging har en vei å gå for å bli forstått og akseptert her i landet. Så, en god oppskrift på ei lettfordøyelig og tabloidisert suppe av en kronikk er selvfølgelig å kombinere mytene omkring blogging med den vellagrede uthengingen av typiske kvinnesysler. Sånn sett treffer Maddam blink med kronikken sin. I et likestillingsperspektiv er den fullstendig feilslått. I et bloggperspektiv er de med på å gjøre de negative mytene omkring blogging enda sterkere.

Mammadamens blogg

Følg oss på Twitter