Blomster-Finn den fødte danser?

DNA-forskning viser spesielle gener og personlighetstrekk hos dansere.

(Dagbladet.no): Finn Schjøll blir en enda gladere mann når han får høre siste nytt om danseres arvelige belastning. Forskere ved det hebraiske universitetet i Jerusalem har nemlig funnet ut at dansere har en annen genetisk sammensetning enn oss andre.

Israelske forskere har sammenlignet arvestoffet til 85 dansere mot DNA-profilene til en like stor gruppe som ikke driver med dans. Forskerne har funnet to gener som danserne var aleine om i denne undersøkelsen, skriver nettstedet forskning.no i dag.

Det ene genet transporterer stoffet serotonin, som er med å lage åndelige opplevelser.

Det andre genet inneholder stoffet arginin vasopressin, som påvirker evnen til kommunikasjon og følelse av samhørighet.

Danserne hadde også spesielle varianter av et gen som styrer med overføringen av informasjon mellom celler i kroppen.

Høyt utviklet estetisk sans

-Dette hadde jeg en anelse om. Jeg har nok arvet anlegg for musikk og entertainment fra farssiden. Det er jo en viktig side ved dansen, kvitrer Blomster-Finn før han og dansepartner Lena Granaas Lillebø skal kjempe om publikums og juryens gunst i samba i TV2s programserie \'Skal vi danse?\' kommende søndag.

-Far var gartner og både han og mor hadde høyt utviklet estetisk sans for sin tid. Det er nok sterke kunstneriske gener i min fars familie flere generasjoner. Bestefar, for eksempel, skrev dikt i Tidens Tegn, forløperen til Verdens Gang, oppsummerer hobby- og tv-danser Finn Schjøll, som ikke unnlater å gjøre oppmerksom på at hans dansekarriere er avhengig av publikumstelefonen 829.49.206.

Artikkelen fortsetter under annonsen

 BALL  ROOM DANCE  Finn Schjøll og dansepartner Lena Granaas Lillebø trenger alle gode gener og andre egenskaper for å gå videre i "Skal vi danse?" FOTO: TV2
BALL ROOM DANCE Finn Schjøll og dansepartner Lena Granaas Lillebø trenger alle gode gener og andre egenskaper for å gå videre i "Skal vi danse?" FOTO: TV2 Vis mer

90 prosent hardt arbeid

Tidligere proffdanser Henriette Lien er ikke fremmed for at talent og interesse for dans kan ha noe med arv å gjøre.

-Jeg er datter av en lærermor og en ingeniørfar. Alle mener at min mormor burde vært skuespiller, hvis hun hadde hatt fritt yrkesvalg den gangen, sier Henriette Lien til Dagbladet.no. Nå er hun programleder i TVNorges serie \'Dansefeber\'.

Hun mener at det ligger 90 prosent hardt arbeid bak en suksessfull karriere som danser, uansett hvor stort talentet er.

-Dansing på proffnivå krever så mye tid og trening og så mye skader og smerte at du må ha et brennende ønske hele tiden om å være danser. Ja, du bør ha en besettelse som gjør at du ikke kan la være, sier Henriette Lien.

Som legger til at hennes unge sønn er veldig opptatt av å kle seg ut - og at han har spurt om mamma kan lære han å danse ballett. På tross av at hun aldri har nevnt det ordet i hans ører.

Ser tidlig talentene

Heller ikke TVNorges juryleder i \'Dansefeber\', Marianne Lingjærde, ler av DNA-forskningen på dansere. Hun har vært danser selv og er nå førstelektor ved Kunsthøgskolen - tidligere Statens Balletthøgskole.

-Det var mor som fikk meg til å begynne med dans. Hun drømte om at jeg skulle bli ballettdanser, sier Lingjærde.

Hun ser tidlig i sin jobb på Kunsthøgskolen hvem som har talent.

-Følelse for formidling er viktig. Og ingen kommer utenom hardt arbeid. Jeg har aldri sett på hva foreldrene til studentene driver med, men har merket meg at alle har 5\'ere og 6\'ere fra videregående skole uten at det er noe ensidig opptakskrav, sier danselektor Lingjærde.

Til liten trøst for danseivrige med 3\'ere og laber treningsmoral.

90 PROSENT HARDT ARBEID er Henriette Liens oppskrift for å lykkes som danser.