Blomster og børs

Lynskarpe blomsterdikt.

Herbarium Gyldendal BOK: Herbarium er som kjent en samling sammenpressede blomster. «Herbarium» er også tittelen på Øyvind Rimbereids nye diktsamling og som tittelen skulle indikere, er det snakk om en samling blomsterdikt.

Øyvind Rimbereid har markert seg som en av de mest interessante samtidspoetene her til lands. Hans forrige diktsamling, «Solaris korrigert» (2004), mottok strålende kritikker og regnes som noe av det mest særegne som er utgitt i norsk, moderne poesi.

Dikt på rim

Det er derfor med forventning man leser Rimbereids nye diktsamling. Allerede i bokas første dikt overrasker poeten på flere måter. Ikke bare skriver han om blomster, han skriver også på rim og på bokmål, ulikt hans tidligere dialektale og visjonære dikt.

Dermed kan det synes som om Rimbereid bevisst har gitt seg selv både språklige og formmessige utfordringer, samtidig som han nærmer seg tradisjonen og det klassiske blomsterdiktet, kontra framtidsvisjonen forfatteren nærmet seg i Solaris korrigert. Slik kan det høres ut i årets diktsamling:

I skyggen mellom service-

boligen og ettermiddags-

treet: en blå valmuesøster

i armene til en rullestol.

For siste gang

lengtende hjem til Buddha-

Artikkelen fortsetter under annonsen

sommerens jeg-løse vind

og det fullstendige livet

i en blomst uten ansikt (…)

Midtøsten

Selv om Herbarium er klassisk i sine blomstermotiv, er det likevel i møte mellom fortid og samtid diktene oppstår. De historiske og litterære referansene blandes med det moderne og aktuelle, slik tilfellet er i diktet «Zilla Spinosa», hvor referansene går til blomsten ved samme navn så vel som til filosofen Spinoza og konflikten i Midtøsten. For ikke å snakke om det lange finansdiktet «Tulipan» som trekker historiske linjer fra tulipanmarkedet i Nederland på 1600-tallet, hvor vi følger tulipanens voksende verdi og den påfølgende krisen, til jernbanekrakket i England, børskrakket i USA og vår egen samtid og finanskrise.

Diktet strekker seg over 37 sider og er et ambisiøst prosjekt, hvor poeten om enn ikke går vårt moderne, økonomiske system til sømmene, så i det minste viser det fram; hvordan varens og handelens vesen fungerer og har ekspandert, til tross for børsfall opp gjennom tidene.

Kanskje forsøker også poeten å peke på vår egen historieløshet, kanskje finnes det en undring over «spekulasjonsspiralen» som fortsetter og fortsetter, uansett er det neppe så merkelig at diktet har undertittelen «Mani», vi har vel alle hørt om kjøpemani:

  Allerede 1927 og togene hamrer inn på New York Central Station

med masseproduserte moteklær og kjøleskap til husmødre som ikke engang ville ha tenkt på sånt

om det ikke hadde vært for dette vesle, kjærlige ordet kreditere: «å tro»

Undersøkelser

De øvrige diktene er kortere, går stort sett over en side eller to, de er mindre ambisiøse kanskje, men ikke uten lyrisk presisjon og lærdhet.

Personlig favoriserer jeg de i fri form framfor de, riktignok få, diktene med enderim, sikkert fordi de er så lyriske i seg selv at jeg hadde foretrukket en større brytning mellom form og innhold.

Etter hvert har det kanskje gått mote i forfattere som sier de bedriver «undersøkelser», om det så er av språket, kroppens anatomi, kjærlighetsrelasjoner eller andre emner eller fenomener. Derfor er det en belastende betegnelse, men jeg opplever at Øyvind Rimbereids poesi nettopp har et undersøkende vesen.

Det som gjør Rimbereid vesentlig er at han kan gå fra å undersøke peonens kronblader svært poetisk til å tre ned i selve roten av eksistensen, historien og samtida. I dagens Norge er det bare en håndfull poeter som kan matche Øyvind Rimbereid i det.