Blondine med baller

Frisørdamesønnen fra Spydeberg har frisert kronprins Haakon. Han har spilt prinsesse Märtha i rideutstyr på scenen. Høydepunktet var likevel da han traff kongeparet etter en forestilling med Great Garlic Girls.

-Olav (Klingen) sto og pratet med kong Harald om Lillehammer-OL. Mens dronningen, Jonny (Nymoen) og jeg pratet kjoler.

Schrøder er på landeveien for tiende gang med sitt skramlende spetakkel av paljetter, parykker, brunkrem, nettingstrømper, løsbryster og løsvipper, platåsko og fjær. Bestemødrene i Bygde-Norge venter. Great Garlic Girls har større drag på dem enn på obskure homse-miljøer. I går var det premiere i Arendal på det samme showet som de har spilt i New York. Det gjelder å tjene inn de 2,2 millionene Schrøder skylder etter 2. gangs dundrende konkurs.

Mye er skjedd siden Terje holdt mini-dragshow for kundene i mors frisørsalong på Spydeberg, en bygd som ligger om lag 7 km før Askim om du følger E18 gjennom Østfold. I Spydeberg var det en landhandel, jorder, hester og fotball. Det var vel allerede den gangen klart hvilken vei det bar, for Terje valgte hestene. På den tiden da han var ferdig frisørutdannet, hadde seks hester og red på juniorlandslaget, dro han til den greske ferieøya Mykonos. Der så han et dragshow som han kritiserte så høylydt at hotelleieren spurte om han kunne gjøre det bedre selv.

-Sånn har jeg alltid vært. Hvis jeg har slengt litt med leppa, tar jeg en utfordring på strak arm. Jeg gledet meg, for jeg hadde alltid hatt lyst til å stå på en scene.

-Kan du huske hva du gjorde?

-DOLLY PARTON. «Nine to five» het låta. Utstyret lånte jeg av venninner. Strømper og høyhælte sko, jeg bruker størrelse 40, så det er ikke noe problem. Så fylte jeg to ballonger med vann og puttet inn under en badedrakt. De eksploderte på slutten. Det ble helt perfekt, det. Jeg fikk jobb for resten av sommeren.

Etter suksessen på Mykonos begynte Terje i Great Garlic Girls. Siden har de besøkt alle landets kulturhus og diskoteker, militærforlegninger og nattklubber, i Kautokeino, Tynset og Kristiansand. Militærforlegninger er favorittstedene. Da står det alltid 20 mann klar ved ankomst for å hjelpe dem med å lempe kasser. Men hvor er det verste stedet de har spilt?

-Færøyene. Det var helt krise. Det var full rock'n roll helt til midtveis i forestillingen, da Jonny kastet BH-en. De hadde trodd vi var jenter hele tiden, og gikk berserk da de skjønte de var blitt lurt. Jonny måtte kaste en ølflaske i hodet på en. Jeg sparket en annen så stilletthælen sto og dirret i panna på'n. En prøvde å stjele boaen til Olav. Da tok Olav armen hans og vrei'n tl den knakk. Etter det flyktet vi, og det ble biljakt rundt på Færøyene. Lensmannen hadde lagt seg for kvelden. Vi satt fast i en snøfonn, men til slutt greide vi å låse oss inn på Sjømannshjemmet der vi bodde og der det stinket rakfisk. Jeg reiser aldri mer tilbake.

Et møte med Schrøder i full stæsj er nesten skummelt, som å møte noen fra en annen planet. Den overveldende kvinneligheten med urovekkende styrke i bånn.

-HVORDAN BLIR DU KVINNE?

-Vet du, det kan jeg ikke forklare. Det er bare noe som automatisk skjer, når jeg får på meg make-up'en og de skoene.

-Er norske kvinner kjedelige å spille fordi de er så lite glamorøse?

-Vi får lov til å gjøre dem mer glamorøse og morsomme.

-Dere liksom hjelper dem litt?

-Vi har hjulpet mange kvinnelige artister med sminketips.

-Hva?

-Ja, mange spør oss om det.

-Hvem da?

Terje Schrøder ramser opp flere navn, men så angrer han på angiveriet.

-Petronella Barker har sagt at det bare ser dumt ut å være glamorøs i Norge?

-Ja, det kan jeg tenke meg at hun ville si, sier Schrøder like giftig som en av damene i hans favoritt-TV-serie Absolutely Faboulous.

-Hvorfor det?

-Jo, he, derfor. Hvis vi skulle gi henne noe tips, måtte det bare være humor. Noen liker sikkert artister som er grå og nitriste. De liker sikkert visesang og dikt også. Men når vi snakker om virkelige artister...se bare på amerikanske filmskuespillere. Alle er nødt til å være glamorøse. At ikke flere norske artister er glamorøse, tror jeg skyldes janteloven.

Terje Schrøder sitter i sporty genser. Det kortklipte håret er så bleket at det likner noe gjenglemt fra 80-tallet. Tennene er Hollywood-hvite, som en live-reklame for Clinomyn med polynam.

-Har aldri du vært glamorøs?

-Det var en periode jeg likte å kle meg veldig fashion. Men det handler mest om hvordan du er som artist. Folk vil ikke se deg med hårruller eller med morratrynet ditt. Når du er glamorøs, er du velstelt og klar for fansen.

Terje har heller én bukse fra Versace enn ti fra Hennes & Mauritz, forteller vennene, og hvis han må kjøpe noe billig, går han innom Ferner Jacobsen og spør om å få kjøpe en pose der. Hvis han har vært på ferie, er det alltid på Seychellene eller Maldivene, selv om alt tyder på Mallorca.

-FØRSTE GANG JEG gikk konkurs syntes jeg det var helt grusomt. Jeg trodde jeg kom til å bli halshogget. At det var verre enn å komme i fengsel. Men så gikk det litt i glemmeboka. Og bobestyreren gjorde en dårlig jobb, så dermed gikk jeg konkurs en gang til.

-Og nå er det greiere?

-Ja, nå får jeg hjelp. Vi samarbeider, nå skal gjelden nedbetales. Man går ikke konkurs bevisst. Man gjør det på grunn av uvitenhet. Kanskje det er selve systemet det er noe galt med? Jeg tror de fleste artister har gått konkurs.

-De fleste?

-Ja, jeg mener, Jørn Hoel, Jahn Teigen...

-Bettan for eksempel, er da blitt rik?

-Hun ser så uskyldig ut, så hun er det vel ingen som kan ta. Men jenter er nok mer ordentlige enn gutter. Det er mange faktorer som har spilt inn for meg. Jeg har måttet fly mellom Oslo og New York bare for å hente papirer. Jeg har satset masse penger på forestillingene våre. Det koster med effekter og kostymer. Og det går ganske mye penger når man reiser til USA for å lansere seg. Vi må betale reisen av egen lommebok, ikke bare for oss selv, men for alle som er med på forestillingen.

-Har du papirvegring?

-Ja, jeg får helt noia av det. Kan la en konvolutt ligge uåpnet i et halvt år uten å åpne den. Det som er så deilig nå, er at bobestyreren tar all posten min, sier Schrøder og ser oppriktig glad ut ved tanken. Vissheten om milliongjelden ser ikke ut til å tynge ham nevneverdig:

-Har ikke alle gjeld til de dauer?

Terje er som katten, lander alltid på beina, sier en kollega. Men beina er hans svakeste punkt.

-Særlig achillessenen. Jeg har gått til behandling i mange år. Det er så mye dansing på høye hæler. Ingen dansere bruker så mye høye hæler som oss. Etter to uker med ferie stivner jeg helt og halter rundt om morgenen. I 1984 fikk jeg et problem under tåballene og gikk til spesialist. Han gipset meg og sa jeg aldri måtte bruke høye hæler mer. Ellers kunne jeg få infiltrering og da måtte jeg amputere begge beina, sa han.

-INFILTRERING?

-Aner ikke hva det betyr, jeg. Men han sa infiltrering. Jeg turte ikke spørre heller. Jeg var vel egentlig i sjokk, siden han sa amputere. Men vet du hva jeg gjorde? Tok av gipsen etter en halv time, beit tenna sammen og fortsatte som før.

-Hva om du må amputere en dag?

-Får vel spikke noen pumps, da.

-Kan det være kjedelig å være dragartist?

-Ja. Det går opp og ned som i andre yrker. Når du er på veien i fire uker og kjører 50-60 mil hver dag. Men det er mye gøy og, da. Jeg husker en gang vi kjørte over fjellet fra Evenes til Narvik. Midt på fjellet stoppa bilen. Viftereima røyk. Du kan jo tenke deg sjøl, fire dragartister og tre små dansere fra ballettakademiet. Vi var jo ikke akkurat mekanikere. Men så fant vi ut at nylonstrømper kan brukes til så mangt. Vi kjørte fire mil på en nylonstrømpe.

Det krever sin mann å holde styr på garderoben til Great Garlic Girls. På lageret ligger 5-600 kostymer, og det er bare for de siste årene. Men guttene har aldri spart på effektene og vet hvor de skal få tak i de beste sakene.

-Før kunne jeg flyruten som går fra København til Bangkok. Der pleide vi handle og få idéer til nye forestillinger. Det er der de har de beste stenene. Røde stener, strass-stener, dråpestener som glitrer. Fjær. Ferdiglagde rosetter som vi kjøper i bøttevis. Masse ting i glitter og fjas. Før trodde vi alt det beste var i Bangkok. Men nå vet vi hva vi får tak i i Holland og Hong Kong.

-Hvor i verden liker du deg best?

-Hjemme. Når du har bodd i koffert i 17 år...Vi sender alltid kort til kongen og dronningen. Sist vi var i Hong Kong var vi inne i en butikk i en lang bakgate. Der hang det et bilde av kongeparet, og da fikk vi hjemlengsel.

Det ble altså et toppmøte mellom landets tre dronninger den gangen etter forestillingen.

MEN HVEM HADDE mest peiling på kjoler?

Schrøder nøler et øyeblikk mens han tar et drag av sigaretten.

-Dronningen har selvsagt mest peiling på kjoler til kongelig bruk.