KAMPANJE: Sverre Håkon Evjus slagord «Blør vi saktere?» er spredd på flere tusen T-skjorter og buttons. Responsen har vært enorm, og har ført til opprettelsen av Sykehusalliansen. Foto: Fritz Hansen
KAMPANJE: Sverre Håkon Evjus slagord «Blør vi saktere?» er spredd på flere tusen T-skjorter og buttons. Responsen har vært enorm, og har ført til opprettelsen av Sykehusalliansen. Foto: Fritz HansenVis mer

Blør vi saktere her i Nord-Norge?

Det er fullt mulig å utvikle bærekraftige, robuste og økonomisk fordelaktige lokalsykehus med fortsatt høy kvalitet hvis man vil.

Meninger

Regjeringen skulle presentere forslag til Nasjonal helse -og sykehusplan 23. oktober, men den er blitt utsatt. Planen må representere en virkelighet som fagfolk over hele landet kan kjenne seg igjen i. Målet må være bedre helsetilbud for alle, ikke dårligere for mange. Det er det minste man kan forvente av en plan som skal bestemme framtidas sykehusstruktur og helsetilbud, og dermed være viktig for hvor i landet folk vil bo.

Som lege i en landsdel der vær og geografi er utfordrende, opplever jeg faretruende ofte, i opptil 60 prosent av oppdragene vinterstid, at ambulansehelikopter ikke kan fly. Fjernes akuttkirurgisk beredskap på vårt sykehus, må pasienter med alvorlige skader, transporteres betydelige lengre, og da ofte langs landeveien. «Blør vi saktere?» er spørsmålet jeg stilte da det første forslaget om svekking av akutthjelpen kom.

Det samme spørsmålet stiller etter hvert svært mange. Det enkle spørsmålet fra oss i nord; «Blør vi saktere?» er spredd på flere tusen T-skjorter og buttons. Responsen har vært enorm. Med støtte i lokalt næringsliv i Narvik, dannet vi derfor i vår Sykehusalliansen. Den er partipolitisk nøytral og jobber faktaorientert for å informere beslutningstakerne ut fra lokal kunnskap.

Alvorlige ulykker uten hjelp fra helikopter har vi hatt flere av. Og flere vil komme. Kort avstand til sykehus har berget mange liv. Er det helsedirektør Bjørn Guldvog eller helseminister Bent Høie som står der ute når ulykken rammer? Eller kan det være jeg og mine gode kolleger?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi som har stått i disse situasjonene vet at vi trenger nærhet til et velfungerende traumemottak for å håndtere de akutte pasientene. Professor Torben Wisborg ved Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi har sagt det tydelig: «Lengre transport gir høyere dødelighet. Folk som kjemper for sine sykehus er ikke idioter».

Vi trenger også disse kollegene når vi bygger lokal kompetanse gjennom kurs og trening før ulykken skjer. Kan det ikke være klokt å høre på oss lokalt og vise oss tillit - vi som både vet hvordan skoen ser ut og hvor den trykker?

Forslaget fra Høie om å fjerne akuttkirurgisk funksjon ved mindre sykehus ble møtt med kraftig motstand. Mange faktakorrigeringer fra fagfolk i både mindre sykehus og større fagmiljøer kom opp. I forslaget fikk man inntrykk av at alle lokalsykehusene leverer dårlig kvalitet, er drevet av vikarer og av kirurger som opererer for lite og at de fleste alvorlig skadde pasienter uansett sendes direkte til større sykehus. I tillegg ble det hevdet at man måtte ha et befolkningsgrunnlag på 60- 100000 for å opprettholde akuttkirurgisk funksjon på et sykehus og at framtidas kirurger vil bli så spesialiserte at de ikke vil kunne ivareta akuttkirurgisk bedreskap på mindre sykehus.

Disse påstandene er senere blitt tonet ned, etter mange innspill.

Legeforeningen har også talt helseministeren midt imot og sagt at akuttsykehus må ha akuttkirurgi. Fravær av akuttkirurgi ved et sykehus vil svekke hele sykehuset og akuttmiljøet utenfor sykehuset betydelig. Fagene kirurgi, føde/gyn, medisin og anestesi henger sammen som tråder i en vev. Å beholde akuttkirurgi betyr mye mer enn bare akuttbehandling. Det betyr å beholde et bærekraftig og flerfaglig fagmiljø. Kirurgene på lokalsykehusene har akuttkirurgisk kompetanse, men jobber mest med planlagte operasjoner, og bidrar til å ta unna lange ventelister.

Kirurgene på mindre sykehus opererer oftest mer enn på større. Kvaliteten på den akuttmedisinske aktiviteten på lokalsykehusene opprettholdes med regelmessig kursing, ambulering og øvelse. Leder i kirurgiforeningen bekrefter at framtidas spesialiserte kirurger også vil kunne gjøre.

Ingen lokalsykehus skal nedlegges, men redusere innholdet i noen av dem ved å fjerne akuttkirurgien. Det nye navnet er Nærsykehus. De er tenkt som et vingeklippet lokalt indremedisinsk tilbud, tilpasset den voksende eldre befolkningen. Diagnosene står dessverre ikke skrevet i panna til pasientene ved innleggelse, En antatt medisinsk tilstand kan raskt utvikle seg til en alvorlig kirurgisk tilstand. Det er tenkt at disse mest sårbare, mest faglig kompliserte pasientene ikke skal tilbys et komplett faglig tilbud hele døgnet. I et slikt redusert fagmiljø vil også få leger jobbe, og påstanden med vanskelig rekruttering vil bli en selvoppfyllende profeti. Det erfarer man allerede i Nordfjord og i Sverige.

Lokalsykehusene skal selvsagt ikke være som de alltid har vært. De skal være framoverlente og både skal og kan delta i den rivende faglige utviklingen. Men da må det legges til rette slik at de får ta ut sitt potensial og ikke plukkes fra hverandre i det stille, bit for bit, noe som har vært tilfelle de siste 20 årene.

Store sykehus flyter over av enklere hverdagslige tilstander, også kirurgiske. Dette kan lokalsykehusene avlaste de store sykehusene med, og derved redusere de lange ventelistene. De store sykehusene bør i større grad få ro til å konsentrere seg om de høyspesialiserte oppgavene. Å reise til planlagt kirurgi har en ganske annen risiko enn når det er haster. Det er fullt mulig å utvikle bærekraftige, robuste og økonomisk fordelaktige lokalsykehus med fortsatt høy kvalitet hvis man vil. Men vil man det?

Det må skilles mellom kortreist akutt- og hverdagskirurgi og langreist spesialistbehandling. Denne funksjonsfordelingen har man hatt lenge, og den bør utvikles. Hvorfor denne arrogansen, faglige neglisjeringen og mangelen på tillit? Det er et vinn-vinn tilfelle. I stedet for konkurranse mellom store og små sykehus, trengs mer samarbeid.

Det er ikke snakk om enten eller, men både og. Men man må, som Legeforeningen sier, styrke lokalsykehusene ved å tilføre ressurser og oppgaver.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook