Blotgydjer i krig

Proft oppbygd norrøn fantasy som krever sin leser.

BOK: Debutant Kristine Tofte er ikke som andre debutanter. Psykologen starter sitt forfatterskap med en mastodont av en roman som åpner med at en trollkvinne – volven Åma – våkner til live etter å ha ligget tusen år i dvale. Åma må ordne opp på jorda, her kalt Eletiel, fordi gudebarna har sviktet og blandet seg med menneskene.

Kvinnelige helter

Det er kvinnene som er heltene i «Song for Eirabu». Nærmere bestemt de sterke og vakre søstrene Berghitt og Ragna – et slags kvinnelig motsvar til Kain og Abel. De er etterkommere av volven. Ragna sendes til Kong Brage for å gå i lære hos blotgydja Okar. Hennes oppdrag er å ordne opp med kaoskreftene ved hjelp av sverdet Rieban. Lillesøsteren giftes bort til Kong Brages fiender langt sør. Det betyr krig, der også søstrene splittes. En krig der Ragna redder dem alle takket være Rieban. For som sagnet sier: «Verda vil sjå dei eldste kongsættene i Eirabu møtast i krig, og mellom dei står den eldste av tre med eit sverd som kan tvinge gudar i kne.»

Det må ligge en enorm mengde research bak denne grundige fortellingen som har fått navnet norrøn fantasy. Vi gjenkjenner fantasy-sjangeren i kampen mellom gode og onde krefter som truer hele verdensordenen, en orden som bare kan reddes av den unge heltinnen og hennes sverd. Og norrøne myter i kaoskreftene som oppstår når gudebarna blander seg med menneskeverdenen.

Ikke for amatører

Fantasy er en selsom sjanger, og nærmest litt corny for dem som ikke er hekta. «Song for Eirabu» er da heller ikke for amatører. Til tross for at Tofte har vært god til å snevre inn plottet, er det en uhorvelig mengde navn her. På mennesker og umennesker, folkeslag og land. Noe som blir desto vanskeligere å holde rede på fordi alt er fantasi, og vi ikke har noen faktaknagger å henge det på. Tofte skriver et vakkert og sobert nynorsk, der hun bevisst bruker gamle vendinger for å øke autentisiteten. Noe som selvsagt også går på bekostning av leservennligheten.

Proft oppbygd

Her er i tillegg en rekke ord og uttrykk en uinnvidd ikke umiddelbart forstår. Ikke alle vet at blotgydje betyr offerfest, eller at seidstav er en slags tryllestav. En ordliste hadde vært på sin plass. Samt kanskje også en kort introduksjon til norrøn mytologi, som Tofte hviler så sterkt på. Kanskje et tips til neste bind. For det kommer nok oppfølgere til denne proft oppbygde romanen som også – selvsagt – har med den uunnværlige kjærligheten.