Bløthjerta business

I Arendalsuka rives politikk mellom idealer og business. Nesten som i virkeligheten, skriver Marie Simonsen.

BRETTE OPP ERMENE:  Erna Solberg tror på walkover for Høyre i valget. I Arendalsuka møter hun Jens Stoltenberg. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet
BRETTE OPP ERMENE: Erna Solberg tror på walkover for Høyre i valget. I Arendalsuka møter hun Jens Stoltenberg. Foto: Thomas Rasmus Skaug / DagbladetVis mer
Meninger

I dag åpner Arendalsuka. Selv om de fleste partier har hatt egne valgkampåpninger, markerer uka starten på sluttspillet.

Det er et lite kupp av arrangørene. Selv om håpet er at Arendalsuka skal få samme status som den tradisjonsrike svenske Almedalsveckan, er den en nykommer i det politiske landskapet og bare inne i sin andre sesong.

Likevel har man lykkes i å samle det som er av politiske partier, organisasjoner, tenketanker, lobbyister og media i det valgkampen tar av for alvor. I en hel uke. Tenk Hove-festivalen for politiske interesserte. Er det mulig? Kommer det noe godt ut av det for andre enn nerder og nettverksbyggere?

Hotellkapasiteten i sørlandsbyen er sprengt og utvidet med privathus, campinghytter og en nedlagt hurtigrute. Initiativtakerne er lokale krefter, deriblant styreleder i First House, Leif Monsen, som selvfølgelig bedyrer at han i denne sammenheng må anses som engasjert privatperson og ikke profesjonell nettverksbygger. Det neste er vel at Erna Solberg kaller seg en politisk interessert bergenser.

Høyrelederen tjuvstartet forresten tidligere i uka med et besøk til Unge Høyre, et av flere ungdomspartier som har lagt sin sommerleir til nabolaget. Hun formante de unge om å være blide og greie. Ingen liker sure politikere.

Men hvis det fortsetter som nå, sa Erna, blir det ren walkover for oss.

Innslaget på TV2 ble etterfulgt av den første meningsmålingen etter julipausen og viste at Solberg hadde rett i å ta forbehold. Småpartienes kamp mot sperregrensen tippet balansen mellom blokkene og ga valgkampen ny dynamikk.

Almedalsveckan startet med Olof Palme på et lasteplan, hvor den begavete folketaleren kastet seg ut i mer langsiktige betraktninger enn neste års budsjett. Stilen er fortsatt idealet, selv om det gigantiske arrangementet er blitt mer striglet med åra. Det skal ikke være en kamparena, men et sted for meningsutveksling og visjoner.

De store visjonene kan vi neppe vente av politikerne i Arendal midt i en valgkamp. Heller ikke da. Men programmet minner om hvordan politikk driver samfunnsutviklingen på lengre sikt. Det er ingen fotballkamp mellom det blå og det røde laget, men handler om viktige sosiale og økonomiske interesser, om verdisyn og tilhørighet.

I Arendal er for eksempel klima et dominerende tema. Det når sjeldent opp i valgkamper og kan skyldes at det er kompliserte og langsiktige spørsmål, mens tiltak innen skole og helse oppleves som mer kortsiktig og nært.

For media oppleves klimasaken straks mer presserende i det øyeblikket Gunhild Stordalen dukker opp, skal jeg tippe.

Ideologiske debatter om valgfrihet og statlig styring er det også rom for i Arendal. Det er håpefullt at slike temaer har en nasjonal arena, hvor politikere ikke får styre alene, men må bryne seg på både eksperter og menigmann. Og visa versa. Det er likevel optimistisk å tro media vil speile en slik bredde - det blir nok mye Erna, Jens og Siv denne uka og, mens de mer ukjente bandene får mindre omtale, akkurat som på Hove-festivalen. Men sjansen for gjennombrudd er større enn alene på en liten scene.

Samtidig viser Arendalsuka, som Almedalsveckan, hvilke mektige krefter som ustanselig prøver å påvirke politikken, og som har egeninteresse av hvem som styrer. De er mindre opptatt av pappaperm og asylbarn enn den politiske debatten skulle tyde på, og mer av andre verdier. De er for lengst i ferd med å posisjonere seg for et regjeringsskifte og har allerede en blå regjering på speeddial. Den som er allergisk mot lobbyister og kommunikasjonsrådgivere bør holde seg unna Pollen denne uka.

Men det er ingen dårlig ting, hvis Arendalsuka bidrar til å sette politikken inn i en større ramme enn en 46” flatskjerm kan gi. I en stor statsdominert økonomi som den norske, er det mange om politikernes bein. Noen kan flire av SVs skjebne i regjering, men partiet har i åtte år vært øverst i en næringskjede alle vil ha en bit av.

Nå er det Frp som vil ta steget opp, tross at ledelsen vet det betyr frafall av velgere når avmakt blottstilles og løfter ikke innfris. Arendalsuka kan gi et lite innblikk i hvorfor det likevel er verdt det.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.