Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Blottet for eleganse

Anastacia synger mye...

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Anastacia kapret et stort publikum med sitt debutalbum «Not That Kind». Nøkkelen til suksessen var Anastacia MEGET T-Y-D-E-L-I-G-E og STERKE soulstemme, og en catchy popblanding av soul, r&b, eurodisco og visse rocka takter. Personlig synes jeg Anastacia er uhyre plagsom. Det er noe anstrengt og kjekkasaktig over hennes overamerikanske stemmebruk. Hun kan synge, men har egentlig verden behov for en hvit vulgærversjon av Tina Turner? Også på oppfølgeren «Paid My Dues» er Anastacia blottet for sjarm og eleganse. «You'll Never Walk Alone» er den mest oppblåste balladen jeg har hørt siden power-balladenes glansdager. Tittellåta og singelen «Paid My Dues» vil nok gjøre mange av de 60000 nordmennene som kjøpte hennes forrige skive, fornøyde, men låtene er i realiteten bare soul og r&b gjort om til overtydelig, hvit harryrock. Produsentene, med sterke 80-tallsinspirasjoner, har gjort en rimelig bra jobb. Det låter variert og ikke helt hjernedødt, men så lenge Anastacia er som en elefant i et glasshus, kan det ikke bli bra.

Hele Norges coronakart