AVSLØRT: Blant avsløringene i lekkasjene av de såkalte Paradise Papers var blant annet sportsmerket Nikes benyttelse av skattemessige smutthull. Foto: AFP PHOTO / NTB scanpix
AVSLØRT: Blant avsløringene i lekkasjene av de såkalte Paradise Papers var blant annet sportsmerket Nikes benyttelse av skattemessige smutthull. Foto: AFP PHOTO / NTB scanpixVis mer

Paradise Papers:

Blottlegger en farlig elitesport

Skjulte utenlandsformuer og skatteplanlegging er en farlig elitesport, ikke minst for fellesskapet.

Meninger

«Hva er det som er nytt her? Det er ingenting nytt!» tordnet skipsrederen som på Dagsnytt18 argumenterte for omfattende bruk av skatteparadis og, paradoksalt nok, samtidig mot Aftenpostens publisering av informasjon hentet fra de såkalte Paradise Papers.

Det er dessverre sant at slike lekkasjer og avsløringer ikke representerer noe grunnleggende nytt. Det er halvannet år siden Panama Papers – verdens største datalekkasje – og nå kommer altså Paradise Papers som en god nummer to.

Også denne gangen fylles avisene med historier om hvordan de aller rikeste personene og de aller største selskapene har etablert og drar nytte av et parallelt skattesystem de færreste av oss har kjennskap til.

Det er ikke ulovlig å plassere penger i skatteparadiser. Men det er ulovlig å holde utenlandsformuen hemmelig for hjemlige skattemyndigheter. Og det er et problem når flernasjonale selskaper kan organisere seg til helt andre skattevilkår enn bedriftene de konkurrerer med. Derfor er avsløringene viktige.

De gjør det vanskeligere for myndighetene å lukke øynene for de enorme verdiene fellesskapet går glipp av. Og samtidig øker presset for mer åpenhet og bedre regulering.

Lekkasjene før Paradise Papers har gitt grunnlag for forskning som gir oss et bedre bilde av skatteparadisenes betydning. Et forskningssamarbeid mellom Annette Alstadsæter, Niels Johannesen og Gabriel Zucman har resultert i flere opplysende artikler. De finner at private formuer til en verdi av en tidel av verdens BNP er plassert i skatteparadis.

I Norge er bruken av skatteparadis lavere – om lag en tredjedel av verdensgjennomsnittet. Likevel er norske privatpersoners skjulte formuer langt fra ubetydelige. Ifølge artikkelen «Tax Evasion and Inequality» er formuen til de 0,01 prosent rikeste i Norge reelt mer enn 25 prosent høyere enn det som er rapportert til skattemyndighetene.

Det er altså snakk om en langt sterkere skjevfordeling av formue i Norge enn det offisiell statistikk rapporterer om, og skjevfordelingen har blitt sterkere de siste tiårene. Dette er alvorlig av flere grunner, her kommer to konsekvenser for norsk økonomi.

For det første svekkes den økonomiske veksten. I et økonomisk system der de som har mest fra før får en stor del av verdiskapingen, hoper formue seg raskt opp.

Noe av disse pengene kan bidra til økte investeringer, men mye forsvinner til formål som ikke fellesskapet har noe glede av – for eksempel skjulte formuer i et skatteparadis. Ved stor skjevfordeling er det altså større lekkasjer, og mindre bidrag til videre økonomisk vekst.

Den norske modellen med små lønnsforskjeller som følge av kollektive forhandlinger, kombinert med et omfordelende skattesystem, har blant annet gitt en høy lavinntekt i internasjonal sammenheng.

Dette bidrar til at vekst omsettes til etterspørsel, og dermed ny vekst, relativt effektivt. En konsentrasjon av store verdier blant de aller rikeste motvirker denne effekten, og bremser den økonomiske veksten.

For det andre øker skattebyrden for oss andre. De siste årene har Norge opplevd det største fallet i skatteinntekter i OECD-området, målt som andel av BNP. Likevel er vi på topp ti-lista over samlede skatteinntekter. Det skyldes ikke, som mange tror, først og fremst at vi har så høye skattesatser i Norge.

Den totale skattesatsen på arbeidskraft (inkluderer inntektsskatt, arbeidsgiveravgift og trygdeavgift) er faktisk lavere i Norge enn land som Tyskland, Hellas, Spania og Storbritannia. Men skatteinntektene er høyere, fordi det er flere som bidrar. Og når flere bidrar, kan vi bidra mindre hver for oss.

Formuer som holdes skjult for skattemyndighetene øker skattebyrden for resten av oss, samtidig som det undergraver oppslutningen om det å betale skatt. Hvorfor skal jeg betale 30 prosent av inntekten min i skatt, når de rikeste betaler mye mindre? Hvorfor skal min bedrift betale skatt, når de flernasjonale selskapene knapt gjør det?

Disse spørsmålene er legitime når vi ser hvordan de aller rikeste definerer seg ut av vårt felles skattesystem. En utbredt holdning om at det er greit ikke å betale skatt, slik vi ser i mange land, vil ha store konsekvenser for samfunn som det norske.

Skjulte utenlandsformuer fra de skandinaviske landene tilhører i all hovedsak de rundt 1 100 rikeste familiene. Men selv om dette er en elitesport, er konsekvensene store for oss alle.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook