Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Blottstilt inkompetanse

Skal ikke de ansvarlige måtte stå til ansvar?

BEHOV FOR FORANDRING: «Den sittende ledelsen er neppe egnet til å lede den endringsprosessen som landet og staten så ettertrykkelig skriker etter», skriver artikkelforfatteren. Jens Stoltenberg redegjorde for 22. juli-rapporten i Stortinget i går. Foto: Terje Bendiksby / Reuters / NTB Scanpix
BEHOV FOR FORANDRING: «Den sittende ledelsen er neppe egnet til å lede den endringsprosessen som landet og staten så ettertrykkelig skriker etter», skriver artikkelforfatteren. Jens Stoltenberg redegjorde for 22. juli-rapporten i Stortinget i går. Foto: Terje Bendiksby / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

Statsviter Frank Aarebrot var nylig i Dagbladet og buldret i vei som vanlig. Han sa blant annet at «det har liten verdi å kaste vrak på ledere, om systemene som sviktet får bestå». I virkeligheten synes han å forfekte at personer som sviktet i forbindelse med 22. juli, ikke behøver å stå til ansvar for noe.

Dette betyr i klartekst at individuell svikt ikke skal få noen konsekvenser, selv om individuell svikt fikk katastrofale følger. Altså, i beste kollektive sosialistiske tankegang, ingen skal måtte stå skolerett. Skyld skal fordeles så tynt at det neppe blir konsekvenser eller lærdom som virkelig sitter for noen. Aller minst for lederne og «eierne» av systemene.

Der eksisterer nemlig ikke noe klart skille mellom systemene og lederne av systemene. Systemene er etablert under ledelse av lederne. De har godkjent dem, aktivt eller passivt, og har derfor ansvar. Om lederne mangler adekvate kvalifikasjoner til å forstå konsekvensene av systemene de bruker, er dette et fundamentalt problem. De har sittet ansvarlige for systemer som ikke er gode nok. Dette er et grunnleggende problem som ikke fikses ved å si at man tar ansvar. Kvalifiserte og erfarne folk må på plass. Ut med nepotismen.

Hva implementering og gjennomføringsevne gjelder, er sammenhengen mellom ledelsens holdninger og virkelighetsoppfatninger direkte overførbar til organisasjonen og menneskene som jobber under den gitte ledelse. Den underordnede kopierer holdningene til sjefen, ikke omvendt. Anser sjefen fare og trusler som lite sannsynlig, så gjør fotsoldatene det også. Lang responstid og svak virkelighetsoppfatning smitter likeså.

Det tar svært lang tid å endre holdninger. Den sittende ledelsen er neppe egnet til å lede den endringsprosessen som landet og staten så ettertrykkelig skriker etter. Inn med faglig kvalifiserte mennesker, ut med «politisk» kvalifiserte ledere som ikke blir respektert av det mangfoldige fotfolket, selveste forutsetningen for holdninger og lojalitet.

Hvem andre enn «Buldrebassen» Aarebrot tror at systemene kan bestå, når alle andre erkjenner at de ikke kan bestå? Denne forvirrende snakkemåten til Aarebrot synes helt bevisst tildekkende for hans virkelige motiv. Nemlig at hans meningsbror statsministeren ikke skal behøve å ta ansvar ved å trekke seg. Det går det an å si i klartekst.

Jeg misunner slett ikke statsministeren hans jobb og hans eventuelle vanskelige overlegninger om hva som tjener landet, ikke Arbeiderpartiet, best. For det er landet som teller. Derfor verken kan eller vil jeg uttale meg om hva han burde gjøre. Dessuten er dette opp til Stortinget å avgjøre. Men i næringslivet holder det ikke å snakke, eller «velge» om man vil ta ansvar eller ei for framtida, når svikten vitterlig finnes i fortida.

Alle kan påstå at de skal lære av tidligere unnlatelsesfeil etc., det er i det minste logisk. Men det er ikke logisk å blande sammen, velge vekk eller bytte om «ikke-ansvar» for fortidas katastrofe med fremholdelse av bot og bedring for framtida. Dette er talemåter fra øverste ansvarshavende, for å unnslippe stigmatisering og konsekvensansvar.

På sin vanlige buldrende måte, og som part i det «nettverket» som både har skapt og som eier de systemene som har feilet, gjør sosialisten Aarebrot sitt beste til fordel for det bestående. Dette til tross for et opplagt behov for forandring, det vil si nye øyne og nye koster. Professor Aarebrot, jeg utfordrer deg. Dette siste er nemlig hva de fleste normalt tenkende mennesker forfekter, etter denne omfattende og systemdrepende rapporten fra Kommisjonen.

Følg oss på Twitter
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media