DEBUTANT: Gaute M. Sortland skriver knapt, sobert og presist om tragedien. Foto: MAIKEN NØTSUND FOTLAND
DEBUTANT: Gaute M. Sortland skriver knapt, sobert og presist om tragedien. Foto: MAIKEN NØTSUND FOTLANDVis mer

Blytung tematikk

Debutanten Gaute M. Sortland bygger opp en dramaturgi som fungerer godt.

I dag anmelder Dagbladet fem nye bøker av unge, ferske forfattere. De er enten debutanter, eller kommer med bok nummer to eller tre. Og flere av dem får langt mindre oppmerksomhet i mediene enn de fortjener, mener Cathrine Krøger i ukas kulturkommentar.

Les resten av ukas bokanmeldelser her.

BOK: Musikeren Gaute M. Sortlands skjønnlitterære debut er påfallende beskjeden i format. Men den har en blytung tematikk. Den 78 sider korte romanen handler om guttungen Johan. Han bor med moren og faren på en liten vestlandsøy. Det er sommer. Det er sol. Men hjemme hos Johan er stemningen kald og nattsvart. Den lille søsteren til Johan er død. Hun druknet. Det var Johan som fant henne. Han og kameraten hadde vært ute i båten. Da han nærmet seg kaia, lå det en hvit liten skikkelse på bunnen. Hun hadde ventet på storebroren, men han kom seinere til kais en vanlig. Det kan han ikke tilgi seg selv.

Sorg og død
Perspektivet i denne boka er barnets. I tillegg har Sortland valgt en tematikk som er nokså framtredende i dagens barne- og ungdomslitteratur: Barns reaksjon på tap, død, sorg, og deres fortolkning av voksnes sorg. Også andre motiver er gjenkjennelige fra barnelitteraturen: Vakre Ingrid som Johan liker så godt, og som har kattunger hun gjerne vil vise ham. Johan og kameraten som drar til en odde der det bor en skummel mann som ikke er så skummel likevel.

Sobert og knapt
Det er likevel noe med toneleie og billedbruk som gjør dette til en «voksenbok», om nå en slik kategorisering har noe for seg. Sortland har et knapt, sobert og presist språk. Han har bygget opp en dramaturgi som fungerer godt: Nåtidsskildringen av sorgen etter ulykken er brutt opp av oppbyggingen mot ulykken i kursivert form. Boka har en dramatisk avslutning som peker mot en forsiktig forsoning, uten at Sortland har valgt noen lettvint eller sentimental løsning.

Lars Hertervig
Det er likevel billedbruken som særpreger «Johan». Der er det noe som kan minne om vestlandsmaleren Hertervig, uten å trekke den parallellen for langt. Som for eksempel skildringen av begravelsesdagen, og Johan og moren og faren som nærmer seg begravelsesfølget som venter på hurtigbåten: «Menneska på kaien såg ut som ein svart klump der dei sto med frakkane blafrande i den kalde vårlufta, og dei dempa seg, slutta å snakke saman når dei såg dei tre som sto oppe på haugen.»


LES OGSÅ:
Disse bøkene selger best akkurat nå
Flere bokanmeldelser
Dagbladet.no/litteratur

Blytung tematikk