Bo Kaspers Orkester

En søyle – på godt og vondt.

CD: Dette var uka da de gikk tom for albumtitler med ord i Sverige. Dungens nye plater heter «4». Og her er Bo Kaspers Orkesters «8». De har holdt på så lenge at de kvalifiserer til institusjonsbetegnelsen. Institusjon fordi de er så forbannet stabile, så forbannet flinke, så forbannet velspillende og smakfulle.

En søyle av troverdighet og bestandighet. Men søyler har det med å ikke bevege seg så mye. BKO står i midten med musikk sin, de forfølger den aldri ut i ulendt terreng. Voksenpopens svøpe, dette. På «8» frir de, trygt og skamløst, til sitt publikum, med litt mindre soul enn på den fine sjetteplata «Vilka tror vi att vi är», og fortsatt nesten fritt for slike jazzsludrerier som gjorde dem populære her i Norge i utgangspunktet. Men det er ei plate uten framdrift, og den kreative viljen er av det selvfornøyde slaget.