Bob Dylans torden-turné, full av feler, sminke og ville låter

CD-boks og film om Rolling Thunder Revue 1975.

HATT OG SMINKE: Bob Dylan foran mikrofonen på Rolling Thunder-turnéen i 1975-1976 – et høydepunkt i hans konserthistorie. Men han holder det gående. I slutten av måneden er han tilbake i Norge. Foto: Sony Music
HATT OG SMINKE: Bob Dylan foran mikrofonen på Rolling Thunder-turnéen i 1975-1976 – et høydepunkt i hans konserthistorie. Men han holder det gående. I slutten av måneden er han tilbake i Norge. Foto: Sony MusicVis mer
Kommentar

HVA BOB DYLAN tenker om sammenbruddet i Svenska Akademin, er det få som vet. Om han i det hele tatt følger med på det som har skjedd etter at han fikk Nobelprisen i 2016, har han ikke kommentert det. Derimot fortsetter han å reise verden rundt på det som blir kalt «the Never Ending Tour», et uttrykk han selv har avfeid som absurd. Men utrettelig er han. Om to år runder han åtti, og ingenting tyder på at han har tenkt å legge inn årene. 21. juni er han tilbake i Bergen. 29. juni opptrer han i Oslo Spektrum etter en sving innom Sverige og Finland.

MER DYLANOLOGI: I disse dager kommer en boks med 14 CD'er fulle av opptak fra den spektakulære Rolling Thunder-turneen høsten 1975.
MER DYLANOLOGI: I disse dager kommer en boks med 14 CD'er fulle av opptak fra den spektakulære Rolling Thunder-turneen høsten 1975. Vis mer

DYLAN HAR OGSÅ sørget for oppvarming til disse konsertene. I disse dager kommer den 14 CD’ers boksen «Bob Dylan The Rolling Thunder Revue – The 1975 Live Recordings», samtidig med en en vinylutgave av den såkalte Bootleg-serien Vol. 5, «Bob Dylan Live 1975». Og i morgen har Netflix premiere på filmen «Rolling Thunder Revue: A Bob Dylan Story by Martin Scorsese», den amerikanske regissørens andre, lange dokumentar om Dylan. Den første var den skjellsettende «No Direction Home» (2005). I det hele tatt: Tidsmaskinen er på plass. Vi skal 44 år tilbake i tid. Og for en tid!

DET ER VANSKELIG å tenke seg at et fenomen som The Rolling Thunder Revue skulle oppstå i dag. Ut av det blå, på et tidspunkt i karrieren som i ettertid har et forvirrende preg, la Dylan ut på en 57 konserters reise som bokstavelig talt tordnet gjennom USA og Canada, med et fantefølge av musikalske legender og arrangementer som ga nytt liv til gamle låter og som fikk nye sanger til å eksplodere foran et bergtatt publikum. I sentrum for det hele; sangeren selv, iført en trolsk blomsterprydet hatt, med hvitsminket ansikt og en stemme som fikk tekstene til lyde som urgamle sagn og legender.

DE 14 CD’ENE er selvsagt en overdose for hvem som helst, men de er fulle av fascinerende overraskelser. To plater inneholder lydprøver, der instrumenter blir testet, nye vrier utforsket. Hvilke sanger skal man velge? Deretter ytterlige 12 CD’er med konsertopptak, de samme sangene igjen og igjen, ofte framført på nye måter, fulle av hvinende improvisasjoner fra Mick Ronsons rødglødende gitar og det besettende felespillet til Scarlett Rivera, den rødhårete gatemusikeren som Dylan plukket rett opp fra fortauet. Hun viste seg å ha en enestående innlevelse i Dylans materiale.

NY FILM: For andre gang har Martin Scorsese lagd en film om Bob Dylan, denne gangen med opptakene fra Rolling Thunder-turneen som utgangspunkt. Premiere på Netflix i morgen.
NY FILM: For andre gang har Martin Scorsese lagd en film om Bob Dylan, denne gangen med opptakene fra Rolling Thunder-turneen som utgangspunkt. Premiere på Netflix i morgen. Vis mer

UNDER TURNÉEN dukket plutselig Joan Baez opp, Dylans kjæreste fra ti år tidligere, som han på sin måte hadde sviktet stygt. Patti Smith hadde ennå ikke platedebutert, men sluttet seg til følget. Her var Roger McGuinn, Allen Ginsberg, Sam Shepard (som skrev den glimrende «Rolling Thunder Logbook»), Ramblin’ Jack Elliott, T-Bone Burnett, Bob Neuwirth, samtlige har i ettertid følt seg privilegert som fikk være med på dette eventyret.

MIDT OPPE I DET hele kom LP’en «Desire» (1976), med mange av de nye sangene Dylan hadde overrasket med, besettende låter som «Isis», «Sara», «Romance in Durango», «Oh Sister» og ikke minst «Hurricane», sangen om justismordet på bokseren Rubin Carter. Å høre Dylan synge på disse konsertopptakene er som å se historiene utspilles på et indre lerret, i widescreen og farger. Som Sam Shepard uttrykker det i sin bok: «Hvordan blir bildene til ord? Eller hvordan blir ordene til bilder? Og hvordan får de deg til å føle saker og ting? Det er et mirakel

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.