Anmeldelse: Bob Hund - «0-100»

Bob Hund kiler fansen på de riktige stedene

Plate nummer ni er her.

Foto: Ellika Henrikson
Foto: Ellika HenriksonVis mer

«0-100»

Bob Hund

4 1 6

Indie

2019
Plateselskap:

Adrian Recordings

««0-100» er en plate som i sine beste stunder vil kile fansen på alle de riktige stedene.»
Se alle anmeldelser

ALBUM: Bob Hund fra Stockholm i Sverige har hatt et langt liv i den nordiske indie-rockens tjeneste. De turkise t-skjortene med den karakteristiske strektegningen av en hund var på midten av 90-tallet omtrent sidestilt med acid-smilyen til Nirvana som ypperste festivalmote på nordiske festivaler.

Fansen deres er trofaste inntil døden, noe som har gjort at selv om Thomas Öberg og hans menn ikke er trendspydspisser lengre, så har Bob Hund fortsatt mulighet for å dra på turné og gjøre ti konserter her til lands - noe Bob Hund har på agendaen de neste månedene.

Men først byr de på ny musikk. «0-100» er bandets niende album, og det kan vel kjapt konstateres at gjengen er seg selv lik: Bittersøt, sjangeroverskridende, finurlig, morsom og harselerende. Fra sprakende, gitardrevet indierock via lyriske ballader, til psykedeliske og småjazza innfall.

Sekstetten går heller ikke av veien for å eksperimentere når de skal ta opp ny musikk. Denne gangen har deler av materialet blitt spilt inn live under en konsert de gjorde i hjembyen i vinter. Problematikken ved å få et sånt stunt til å fungere i praksis oppsummeres elegant i avsluttende, «Vårt lilla hörn av er värld»: «Att skriva en låt som folk lär sig första gången var ett helvete», utbryter Öberg i det sangen toner ut. De kom unna med det.

«0-100» er en klassisk Bob Hund-energibunt, komplett med plystring, spionfilm-bassing og et punkete øserefreng som sitter der det skal. «Vi är såå lyckliga som bara olyckliga människor kan bli» stiller seg i det andre hjørnet - neddempet, vemodig, underfundig og vakker. To fasetter svenskene behersker til fingerspissene.

Bob Hund har stort sett god koll gjennom resten av plata også, selv om det er vanskelig å bli helt overveldet av sanger som «Impopulärmusik» og «Fallfrukt». De fortoner som musikalske ideer bandet har skrudd sammen med større hell tidligere.

Men, pytt - litt gjenbrukseim parkerer ikke gjengen. «0-100» er en plate som i sine beste stunder vil kile fansen på alle de riktige stedene.