Boblende reportasje

Den belgiske tegneseriefiguren Tintin fyller 70 og er muligens moden for å bli pensjonert. Tintin har ett trekk felles med en rekke kjente kolleger fra boblenes verden: Han er journalist. Den nyeste tegneseriereporteren på markedet møter du i serien Transmetro.

Men lengre vekk fra Tintin enn den hardkokte cyberpønk-reporteren Spider Jerusalem skal det godt gjøres å komme. Mange har satt spørsmålstegn ved hva slags journalist vår venn Tintin egentlig er. Han reiser omkring på evigvarende utenriksreportasjer, tilsynelatende med et åpent budsjett, men hvem betaler regningen? I «Tintin i Amerika» blir han omtalt som den «berømte og vennligsinnede» journalisten Tintin, men bare en eneste gang i løpet av de 24 oppdragene som skildres av hans opphavsmann Hergé, er han innom en avisredaksjon. Ellers mangler det ikke på scoop i serien, som når Tintin for eksempel reiser til månen allerede i 1954, eller avslører den avskylige snømannen.

  • Tintin blir omtalt som «verdensreporter nummer én», men ni år etter sin fødsel fikk han en sterk konkurrent på den andre siden av Atlanterhavet. I 1938 dukket en herre ved navn Clark Kent opp på arenaen, mannen som iført rød og blå trikot fikk det for seg at han skulle bekjempe ondskap og forbrytelser. «Hvis jeg kan skaffe nyheter fort, blir jeg bedre i stand til å hjelpe folk,» tenker Kent alias Supermann på et tidlig tidspunkt i karrieren, og ganske riktig: Foruten å kunne fly, løfte biler og så videre, blir Supermann i sivil en respektabel journalist.
  • En annen høytflygende reporter - om enn i mer mental forstand - er gonzo-reporteren Hunter S. Thompson, nylig portrettert av skuespilleren Johnny Depp i filmen «Frykt og avsky i Las Vegas». Den amerikanske tegneren Doonesbury har lenge brukt Thompson som modell for sin seriefigur Duke; en uforsonlig og utflippa reporter på oppdrag både ute i den store verden og hjemme i USA. Den opprinnelige Thompson er den som har satt minst pris på Duke; vi andre gleder oss over en treffende og gapskrattende satire.
  • Flere serier er lagd med mer eller mindre realistiske reportertyper i hovedrollen, for eksempel den franske Marc Dacier, amerikaneren Mike Nomad (ofte med assistanse av sin lastebilsjåfør-venn Steve Roper), kriminaljournalisten Allan Falk eller utenriksreportere som Bernard Prince og Hermann Storm. Mer i den crazykomiske sjangeren finner du figuren Kvikk, som sammen med piccoloen Sprint og sitt trofaste ekorn Spip blir kastet ut i de utroligste eventyr.
  • Siste skudd på stammen, helten Spider Jerusalem i Transmetro, er i likhet med Doonesburys Duke en variant av den såkalte gonzo-reporteren, Hunter S. Thompsons egen betegnelse på den engasjerte og halsbrekkende typen journalistikk han bedriver. Vi er noen år framme i tida; i et urbant cyberpønk-helvete. Serien er inspirert av forfattere som Philip K. Dick («Bladerunner») og J.G. Ballard («Crash»). Spider Jerusalem er en reporter av det hardtslående slaget, som bruker de kriminelles og maktmisbrukernes eget språk (våpen inkludert), men som har den grunnleggende rettferdighetssansen i behold.
  • Felles for samtlige reportere i tegneseriehistorien er at yrket gir serieskaperne et utgangspunkt for eventyr og spenning. Vaktskift og rutineoppdrag er lite framtredende i disse seriene, og de er alt annet enn kulturjournalister. Oppdragene er ofte eksotiske, og dramaet skapes ved at reporteren havner i en livsfarlig situasjon, ofte fordi han truer med å avsløre lyssky virksomhet. Slik sett er de romantiske tegneseriejournalistene, Tintin inkludert, i pakt med de beste tradisjoner for vaktbikkje-rollen til den fjerde statsmakt.

Dagbladet kjørte i flere år en serie med reporteren Jeff Cobb, som jobber med saker som ofte har høy såkalt human touch-faktor, samtidig som de er preget av kriminaldrama. Cobb fikk sterkere personlig særpreg etter at han mistet synet på ett øye - på en farlig jobb, naturligvis - og utstyrte seg med en svart sjørøverlapp. Cobb jobber i en avis som kalles The Daily Guardian og har en sjefredaktør, Mr. Holliday, som er en autoritær råtass og gneldrebikkje av den klassiske skolen.