Boblende suksess

HISTORIEN OM NYERE, norske tegneserier er et eventyr fra vår moderne, markedsstyrte virkelighet. Fra å være en syssel for begavede kunstnere som var villige til å jobbe for knapper og glansbilder, er seriekunst blitt en virksomhet enkelte faktisk kan leve av. At Frode Øverli med sin siste Pondus-bok, «Hat trick», topper salgslistene fra norske bokhandlere er oppsiktsvekkende. Med sine striper og bobler har Øverli rett og slett solgt flere bøker enn selv de mest populære romanforfattere og kontroversielle sakprosaskribenter. Hvor blir det av Brageprisen?

NORSK SERIEKUNST HAR lange tradisjoner. Hver jul kan nye lesere med sans for nostalgi hygge seg med nyutgivelser av serier om Haukepatruljen, Nils og Blåmann, Bustenskjold eller sciencefictionhelten ingeniør Knut Berg.

Norsk seriekunst ble fornyet på 1970-tallet, med historier fulle av frika skikkelser og vill psykedelia, inspirert av amerikanske undergroundutgivelser og kreativ motkultur. Etter hvert ble blader som MAD og Pyton med sin crazy tenåringshumor en treningsbane for nye serieskapere. Etablerte norske forlag begynte å interessere seg for norske striper. Det skal også i all beskjedenhet nevnes at Dagbladet gjennom flere konkurranser og en årlig pris åpnet spaltene for nye tegnere. Tegneserien ble mer og mer en sjanger å regne med, noe som har resultert i en lang rekke magasiner, gjesteopptredener i utenlandske serier og ikke minst bøker.

Tegneserie-BØKER.

SERIESKAPERE SOM Christopher Nielsen, Steffen Kverneland, Lise Myhre, Knut Nærum, Karine Haaland, Jason og flere andre har på hvert sitt vis gjort tegneserien til et personlig og originalt litterært uttrykk. Et raid i norskhylla i tegneserieavdelingen til Tronsmos bokhandel vil overbevise den største skeptiker om at kvaliteten, både i språk og strek, herjer hemningsløst i norsk seriekunst.

Frode Øverli er et eksempel på en tegner som har gått gradene, gjennom årelang førstegangstjeneste i Pyton, og deretter en systematisk foredling av sin egen spesialdistanse. Få forfattere klarer som Øverli å avdekke mannssjåvinismens patetiske sider, homofobiens røtter, tungrockens mysterier og fotballfanatismens psykologiske karaktertrekk. Med overdrivelsen som virkemiddel får han folk til å le av sine egne mer eller mindre skjulte fordommer og pussigheter.

MIDT OPPE I suksessbruset er det likevel som om man kan høre forakten fra visse snobbistiske, finlitterære kretser, fra folk som fortsatt oppfatter tegneserien som en i seg selv pubertal og infantil sjanger, som for all del må stenges inne i sin egen lekegrind, betryggende atskilt fra det som angår den seriøse litteraturen. Ikke hør på dem. Gi Bokhandlerprisen til Frode Øverli.