||| BOK: Her om dagen spurte noen meg om William T. Vollmann egentlig er én person. Så overmenneskelig er produksjonstempoet hans. Likevel skal du lete lenge etter en mer umiskjennelig eksentrisk forfatter.

I fjor høst utga han et 1300-siders studie av Imperial County, en kommune i grensetraktene mellom USA og Mexico. Allerede måneden etter kommer en ny sakprosabok, om kvinneskikkelser i japansk teater. Han har lagt bak seg ett sjubindsverk — om vold — og er godt over halvveis i det neste, «Syv drømmer — ei bok om Nordamerikanske landskaper». Alt dette i tillegg til de bøkene hans som folk faktisk leser.

Utmattende«Riflene» utkom opprinnelig i 1994, som den tredje av de syv «drømmene» i det som til slutt skal utgjøre en «symbolsk historie» spunnet rundt siviliseringen av Nord-Amerika. Umiddelbart virker det som et snodig valg for oversettelse. Fra tidligere foreligger «13 fortellinger og 13 gravskrifter» på norsk — en rå, uimotståelig introduksjon til Vollmanns univers.

«Riflene» er alt annet enn et slikt «utmerket sted å begynne». Tvert imot, dette er full dose på godt og vondt: En utmattende bok som på 400 sider favner hele bredden av Vollmanns uhyre ambisjoner, hans monomane metoder og sære tilbøyeligheter. Kanskje nettopp derfor.