Bodil Niska

En utforskning av jazzballaden og alt dens vesen.

Den klassiske jazzballaden har som oftest en enkel utgangsmelodi. Tolkningen blir en reise med melodien som klangbunn; en utforskning av et landskap som nesten kan få en mystisk dimensjon. Variasjonsmulighetene blir uendelige; alt etter hva musikeren søker etter. De spenner fra improvisatorisk villskap til jakten på et musikalsk nullpunkt.

Bodil Niska spiller saksofon med følelsene virvlende som et slør rundt tonene som strømmer ut av hornet. Hun omgir kjente melodier med florlette ornamenter. Hun tar deg med ut i temaets ytterpunkter for så å vende tilbake til melodien som hun i mellomtida har erobret med sin egen varhet for det musikalske innholdet. Sammen med Egil Kapstad (piano), Bjørn Alterhaug (bass) og Pelle Hultén (trommer) er det som om hun søker etter balladens innerste vesen. Å følge musikerne på denne reisen, er en mediterende bevegelse som minner om snøfnuggenes vuggende vei mot bakken: myk og underlig.