TRADISJON I SAMTID:  Både regissør Stefan Herheim (th) og dirigent Eivind Gullberg Jensen er opptatt av å gjøre «La Bohème»s eksistensielle liv/død-tematikk samtidsaktuell når de samarbeider om Puccinis 116 år gamle opera i Bjørvika. FOTO: ANITA ARNTZEN/DAGBLADET
TRADISJON I SAMTID: Både regissør Stefan Herheim (th) og dirigent Eivind Gullberg Jensen er opptatt av å gjøre «La Bohème»s eksistensielle liv/død-tematikk samtidsaktuell når de samarbeider om Puccinis 116 år gamle opera i Bjørvika. FOTO: ANITA ARNTZEN/DAGBLADETVis mer

Bohemliv og —død i Den Norske Opera & Ballett

Fredag er det premiere på «La Bohème» i Bjørvika, og hvorfor i all verden skal denne repertoargjengangeren spilles i 2012? Operaen har hentet hjem regissør Stefan Herheim og dirigent Eivind Gullberg Jensen fra store karrierer på Kontinentet for å gi svar.

- Om vi ser bort fra den kommersielle muskelen til «La Bohème» - alltid fulle hus og lystige klirr i kassa - hvorfor skal denne gjengangeren fra 1896 spilles i 2012?

Stefan Herheim: - Det er veldig liten grunn til å sette opp «La Bohème» hvis man leser teksten helt bokstavelig og kun legger vekt på det historiske. For da sitter man igjen med et ganske sentimentalt og sørpete 1900-tallsspel. Men det fascinerende ved opera er at det aldri bare handler om den umiddelbare teksten, men om det potensialet som det unike fellesskapet musikk-teater utgjør - i tanke, ord og gjerning.

- Hvordan utfordrer Puccinis store hit dere to nå i deres egen samtid?

SH: - Opera er en utøvende kunstform, og all utøvende kunst er samtidskunst i den forstand at den finner sted her og nå og at utøverne ønsker å kommunisere med sitt publikum. Utfordringen er altså å finne fram til det vesentlige, det som gjør oss i stand til å identifisere oss med og å gjenopplive et materiale som i utgangspunktet bare er noteflekker på et papir. I den forstand er «La Bohème» ikke bare et fascinerende og utrolig rikt partitur, men også en historie om det mest eksistensielle og kanskje fortsatt mest tabuiserte i vår verden: det å måtte ta avskjed med noe man ikke er beredt og i stand til å ta avskjed med. «La Bohème» handler om død, og om vår frykt for vår egen endelighet.

Eivind Gullberg Jensen: - Jeg ser ingen grunn til at vi skal glemme klassikerne, og for meg er «La Bohème» en stor og viktig arv. Verket var på mange måter banebrytende, det har alt som en opera kan by på og er blitt dirigert av alle de store dirigentene. Men dette siste gjør det også til en utfordring å lese partituret og se hva som vitterlig står der, istedenfor å lytte på innspillingene som andre dirigenter har gjort. Du ville blitt overrasket over hvor mye som står i partituret, men som ikke er blitt spilt av noen. Orkestermusikere og sangere som har lært seg verket via plater eller YouTube spør meg ofte om hvorfor jeg vil ha tingene sånn og sånn, og da er ikke svaret at jeg har fått en fiks idé, men at det bare er å slå opp i Puccinis originalpartitur.

- Dette er første gang dere jobber sammen på en produksjon. Fikk dere et tilbud dere ikke kunne si nei til?

EGJ:  -Det var vel Operaen som spleisa oss....

SH: - Jeg har et litt spesielt forhold til «La Bohème», jeg var bare fem år da jeg så den gamle produksjonen fra 1963 i Folketeatret, der faren min satt i orkestergraven. Da denne «Bohèmen» - som var en bærebjelke i Den Norske Opera & Balletts repertoar i 44 år med 205 spilte forestillinger — i likhet med andre gamle produksjoner skulle vrakes i forbindelse med flyttingen til Bjørvika, sa jeg: «Stopp, dette er egentlig en sak for Riksantikvaren». Jeg visste at det på ett eller annet tidspunkt ville komme en ny «La Bohème» i det nye operahuset også, og hvor vanskelig det er å oversette eller aktualisere den naturalismen som preger Puccinsi veristiske stil. Så jeg sa til Bjørn Simensen, som da var operasjef, at hvis jeg noen gang skulle bli spurt om å gjøre «La Bohème», ville vi kommer til å trenge den gamle produksjonen. Jeg ble spurt, de gamle kostymene og kulissene ble lagret, og nå har altså tiden kommet for å realisere den ideen jeg den gang hadde: Å sette en gamme «Bohème» i en helt ny ramme, for slik å fremheve konflikten i dramaet.

- Hvordan forløper samarbeidet mellom dirigent og regissør? Fører dere en maktkamp?

SH: - Vi tar med oss pistolene hver dag...

EGJ: - Orkestergraven er min, så jeg kan ligge på lur i skyttergraven....neida, jeg synes det er kjempegøy å jobbe med regissører. Jeg jobber mest symfonisk, opera utgjør ikke mer enn om lag 30 prosent av virksomheten min, så de gangene det skjer, er det bare gøy å ha andre å dele ansvaret med, sparre med. Stefan, som gjør opera hele tida, har sikkert hørt mange flere historier enn meg om store dirigentegoer med store markeringsbehov, men jeg tror ikke jeg er blant dem. Jeg pleier å være enkel å samarbeide med.

SH: - Det utslagsgivende er å komme sammen i en prosess der også dirigenten er tilstedeværende, og det har vært tilfelle her. Eivind har vært med gjennom hele prøveperioden, vi har kunnet snakke sammen og utvikle dette sammen fra start til slutt.

- Hvis jeg ga deg ei liste med navnet på 20 toppdirigenter, ville du kunne peke på noen av dem og si: «De der vil jeg aldri jobbe med»?

SH: - Ja. Det finnes noen dirigenter som ingen burde prøve å koble meg sammen med. Jeg har opplevd at folk på liv og død vil koble meg med en dirigent bare fordi det handler om et stort navn, og så viser det seg at vi i utgangspunktet er både kjemisk, mentalt og emosjonelt uenige om hva opera skal, kan og bør være.

- Hva med dirigenten her? Har du ei regissørliste med tilsvarende svarte kryss?

GIACOMO PUCCINI (1858 - 1924) fikk innledningsvis lunken mottakelse for «La Bohème» da den ble uroppført i Torino i 1896 med en ung Arturo Toscanini som dirigent. Men operaen, løselig basert på romanen «Scener fra bohemenes liv» av Henry Murger, ble raskt en internasjonal suksess og regnes som verdens fjerde mest spilte opera.
GIACOMO PUCCINI (1858 - 1924) fikk innledningsvis lunken mottakelse for «La Bohème» da den ble uroppført i Torino i 1896 med en ung Arturo Toscanini som dirigent. Men operaen, løselig basert på romanen «Scener fra bohemenes liv» av Henry Murger, ble raskt en internasjonal suksess og regnes som verdens fjerde mest spilte opera. Vis mer

EGJ: - Ja, men kryssene står ikke ikke foran store navn, det handler mer om regissører som ikke har vært kompetente. Jeg har stort sett hatt positive opplevelser med de mer kjente regissørene jeg har jobbet med. Når det er sagt, handler samarbeidet mellom dirigent og regissør om to kunstformer som skal smelte sammen, musikk og teater, og hvis den ene opplever mangel på forståelse eller respekt for sitt område fra den andre, blir det vanskelig. Det jeg har opplevd som spesielt positivt denne gang, er at Stefan skjønner seg så godt på musikk. Han er en omtrent like bra musiker som han er regissør, og det er lett å diskutere musikalske ideer med ham og stole på vurderingene hans.

- Per Boye Hansen er ny operasjef her i Bjørvika, en mann dere kjenner godt fra Festspillene i Bergen. Hvilke forventninger har dere til ham?

SH: - Jeg vet hvilken kompetanse Per tar med seg hit og har stor tillit til ham. Vi er enige i mye når det gjelder å legitimere et nytt operahus med innhold. Å bygge et flott skall for operakunsten er fantastisk og givende og veldig inspirerende for oss som skal jobbe her, men hvis vi ikke har noe på hjertet, eller hvis det vi har på hjertet ikke gis anledning til å vokse over tid, går det galt. Per må ta noen ikke bare kunstneriske, men også infrastrukturelle valg, og det å forene norske tariffavtaler med kunst er en spagat uten like.

EGJ: - Tiltredes. Jeg håper Per kan få produsert mer opera her, og at huset kan bli effektivisert og prøveperiodene systematisert på en måte som fremmer kvaliteten på produksjonene. Han kjenner jo dette fra et tysk repertoarhus som Komische Oper i Berlin og vet hvor mye arbeid som bør legges i et godt resultat. Nå er all produksjon dyrere i Norge, og hvilke utfordringer han møter i forhold til norske tariffavtaler og politiske problemstillinger, vet jeg ikke, men jeg vet at han brenner for dette.

FESTSPILLKLARE: Stefan Herheim (tv) og Eivind Gullberg Jensen kommer til Festspillene i Bergen i mai. Herheim med sin da blodferske Komische Oper-oppsetning av Händels «Xerxes» fra Berlin, Gullberg Jensen med sitt Hannover-orkester og Truls Mørk og Renaud Capucon som solister i flere Tsjaikovskij-verk. FOTO: ANITA ARNTZEN/DAGBLADET
FESTSPILLKLARE: Stefan Herheim (tv) og Eivind Gullberg Jensen kommer til Festspillene i Bergen i mai. Herheim med sin da blodferske Komische Oper-oppsetning av Händels «Xerxes» fra Berlin, Gullberg Jensen med sitt Hannover-orkester og Truls Mørk og Renaud Capucon som solister i flere Tsjaikovskij-verk. FOTO: ANITA ARNTZEN/DAGBLADET Vis mer