Bok-Oslos mest kriminelle adresser

Guide til krim-kulissene i hovedstaden.

Bor du i Oslo og oppdager en inntrenger i hagen, med krøllete hår og konsentrert ansiktsuttrykk, kanskje med en liten gutt på slep, så ta det med ro: Det er trolig bare Unni Lindell som er på jakt etter et nytt drapsåsted.

- Det må stemme med virkeligheten, ellers tror jeg ikke på det jeg selv skriver. Jeg fantaserer mennesker inn i ekte bygninger og i ekte hager, forteller hun i en e-post til Dagbladet.

Som da hun skrev «Nattsøsteren», og brukte John Colletts allé 51 som kulisse. For bare to uker siden var hun tilbake på åstedet og snek seg til en tur innenfor gjerdet, sammen med barnebarnet Theodor.

- Felix på to år har også vært med meg hit og dit. De skjønner selvsagt ikke at farmor tar dem med rundt på åsteder når vi går turer i byen. De tror vi er på vanlige koseturer, forteller hun.

  • Se Dagbladets guide til noen av Oslos mest krimlitterære adresser i kartet over.

Oslo-forfattere

Det er Jo Nesbø som oftest blir omtalt som norsk krimlitteraturs store Oslo-kronikør. Men han er langt fra den eneste som fortjener tittelen. Det er tilsynelatende få meter av hovedstaden som ikke har vært beskrevet i en krimbok.

PÅ GAUSTAD: Unni Lindell fotografert på Gaustad Sykehus, i forbindelse med lanseringen av romanen «Brudekisten» i 2014. Foto: SIV JOHANNE SEGLEM          
PÅ GAUSTAD: Unni Lindell fotografert på Gaustad Sykehus, i forbindelse med lanseringen av romanen «Brudekisten» i 2014. Foto: SIV JOHANNE SEGLEM           Vis mer

- Det er jo selve storbyen. Inntil Gunnar Staalesen begynte å skrive om Varg Veum i Bergen, foregikk alle norske mord enten i Oslo eller ute på landsbygda. Vi kan lære mye interessant om Oslo ved å gå tilbake i kriminallitteraturen, sier forfatter og krimekspert Nils Nordberg til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han trekker fram Stein Riverton som en de første og viktigste Oslo-forfatterne.

- Han gjorde Oslo til et eventyrlig sted, der det ble utkjempet drabelige kamper mellom detektiver og geniale storforbrytere.

Mer konkret i dag

- I hvilken del av byen er det mest farlig å ferdes, skal vi tro krimforfatterne?

- Det er ikke så godt å si. I gamledager hadde man en forestilling om en forbryterverden rundt gamle Akerselva, med hemmelige utganger fra hus nede i Vaterland, og så videre. Forbrytelsene ble ofte begått på vestkanten, mens forbryterne stakk østover.

- Autentiske skildringer ser ut til å være viktige for mange?

KRIMEKSPERT: Nils Nordberg. Foto: Jacques Hvistendahl
KRIMEKSPERT: Nils Nordberg. Foto: Jacques Hvistendahl Vis mer

- I eldre krim var gater og steder ofte kamuflerte, man var mer forsiktig. Jeg tror det er en moderne tendens at bøkene har blitt mer realistiske og konkrete i detaljene. Moderne lesere liker det bedre, og jeg synes selv det er morsommere å kunne finne igjen stedene på kartet, sier Nordberg.

Mye research

Unni Lindell gjør nitid research på stedene hun beskriver. Hun tar bilder og måler opp avstander og tida det tar å kjøre ulike ruter.

- En gang stakk jeg hodet inn i resepsjonen i Kriposbygget på Bryn. Damen bak skranken spurte om hun kunne hjelpe meg med noe. Jeg svarte at jeg bare måtte skritte opp hvor langt det var fra døra til heisen, for jeg skulle drepe Kripossjefen, forteller hun.

Da hun jobbet med «Orkestergraven» og spurte de ansatte ved postkontoret på Majorstuen om hvor fort dørene ville lukke seg ved et ran, ble hun møtt med litt mer skepsis.

- Det var tidligere i forfatterskapet mitt, så jeg ble tatt med inn på bakrommet og spurt hvorfor jeg lurte på det, forteller hun.

Blant favorittstedene hennes er Geitmyra parsellhage, Gaustad sykehus, Ullevål hageby, og selvsagt Marian Dahles dragehus på Frogner, der hennes egen farmor bodde på 60-tallet.

- Oslo er fantastisk som krimkulisse. Det er bare å ta for seg. Så mange grusomt skumle steder. Jeg synes til og med Majorstua er creepy, sier Lindell.