Det siste sex-tabuet: Forfatter og spaltist Selma Lønning Aarø skriver om en kvinne som prøver å få orgasme i sin nye bok.  Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
Det siste sex-tabuet: Forfatter og spaltist Selma Lønning Aarø skriver om en kvinne som prøver å få orgasme i sin nye bok. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADETVis mer

Boka hennes om jakten på det perfekte sexliv er god underholdning

Men ikke forvent å få orgasme.

ANMELDELSE: Er det for mye sexfokus i kulturen i dag? Mange vil si ja til det, og denne avisa har vel ikke vært fremmed for å benyttet seg av sex for å øke salgspotensen.

Det mener i hvert fall hovedpersonen i Selma Lønning Aarøs nye bok, trebarnsmoren Julie. Selv har hun aldri oppnådd orgasme, hun har derimot perfeksjonert kunsten å fake.

Med dildoen Mr. Rabbit, proviant og Dagbladets sexartikler som mulig tidtrøyte går hun derfor til sengs i en uke for å oppnå ekstasen.

Mens vi venter
Som fryktet kommer ikke ekstasen av seg selv, Julie ligger der og prøver, men i det hun vibrerer seg mot klimaks skjer det stadig ting som forstyrrer. Naboen kommer, en fugl flyr mot vinduet, og au pairen, Ludmilla, er et ufordragelig fremmedelement i husholdningen som irriterer henne konstant.

Boka hennes om jakten på det perfekte sexliv er god underholdning

«Parfymen hennes er som sagt forferdelig. Den får meg nesten til å kaste opp. [...]Og så er det sukkingen. Sukkingen er kanskje det verste. Hun sukker når hun setter en tallerken i maskinen, hun sukker når hun tar den ut.»

Seksualhistorie
Gjennom sine handlinger kommer det tydelig fram at Julie er en ganske kjip og egoistisk kvinne, men jeg tar meg i å glemme det. Særlig når jeg leser om hennes syn på au pairen. Også jeg begynner å irritere meg over Ludmilla, ganske sikkert uten grunn. Det vitner om godt skrivehåndverk fra Aarøs side, Julie blir veldig tydelig for oss.

Det er i de tilbakeskuende scenene at boka og tematikken fungerer best, jeg liker hvordan Julie ligger der og tenker tilbake på sine tidligere seksuelle erfaringer og forhold. Her er det mange fine, og triste, historier og betraktninger. Aarø klarer også å gjøre det morsomt, noe som ikke er selvsagt med et slikt tema:

«Kom Anna Karenina? Anna Karenina som ofret alt for kjærligheten? La oss for Guds skyld håpe at hun kom.»

Oppskriftsmessig
Boka har en oppskriftsmessig oppbygging, de forutsigbare forstyrrelsene i det hun er i ferd med å oppnå klimaks blir litt kjedelige, og søkte, i lengden. Det er også en noe uforløst middelklassekritikk her, mot slutten blir jeg litt usikker på hva Aarø egentlig mener med den, det blir vagt.

Men «Jeg kommer snart» byr på mye god underholdning, det er en lettbent og kjapt lest satire over våre, ofte svært, navlebeskuende bestrebelser etter å oppnå det perfekte liv og sexliv. Bare ikke forvent å få orgasme.