UOPPKLART: 17 år gamle Birgitte Tengs ble drept natt til sjette mai 1995. Her konfirmasjonsbildet hennes. Den nye boka om saken avdekker skandaløse forhold og peker på mulig drapsmann. Vil saken bli gjenopptatt?
UOPPKLART: 17 år gamle Birgitte Tengs ble drept natt til sjette mai 1995. Her konfirmasjonsbildet hennes. Den nye boka om saken avdekker skandaløse forhold og peker på mulig drapsmann. Vil saken bli gjenopptatt?Vis mer

Boka om Birgitte Tengs-drapet er en skandale - for politiets etterforskere

Bølge av True Crime på høstens bok marked.

Meninger

Kriminallitteratur har lenge dominert bestselgerlistene, med romaner som ofte er ren eskapisme, langt unna det sannsynlige. Krim er underlagt samme syndrom som diktning i sin alminnelighet; det er vanskelig å toppe virkeligheten. Den blir til gjengjeld skildret i det som på engelsk blir kalt «true crime», sanne forbrytelser.

Både i TV-serier, dokudramaer, i magasiner og i bokform har denne sjangeren en renessanse. I Norge er Gunnar Larsens «To mistenkelige personer» (1933) en sakprosa-søyle. Internasjonalt blir Truman Capotes «In Cold Blood» (1965) regnet som starten på den moderne bølgen av krimreportasje.

I høst kommer et halvt dusin bøker på norsk som er hentet fra livet selv, riktignok med svært forskjellige temaer. Et eksempel er Eirik Jensens kritikerroste og detaljrike «På innsiden». Felles for bøkene er at de på hvert sitt vis griper inn i samfunnsdebatten.

Bjørn Olav Jahrs bok «Hvem drepte Birgitte Tengs?» er litterært sett meget sterk og kan måle seg mot en klassiker som «Øksedrapene i Lille Helvete» (1992) av Tore Sandberg. Jahr lar ikke politiet og påtalemyndighetene slippe billig. Han går grundig gjennom etterforskningen og skildrer hvordan premissene blir justert og manipulert i iveren etter å få en oppklaring.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den gikk ut på at offerets fetter var skyldig. Han ble først dømt etter å ha tilstått, seinere frikjent etter å ha trukket tilståelsen tilbake.

Måten alt dette skjedde på er uhyggelig lesning. Navngitte etterforskere blir kledt nakne til skinnet. Samtidig peker Jahr på høyst mistenkte og mistenkelige personer som tidlig ble avskrevet som uskyldige. Vil boka få følger? Hvis det som står der, ikke er riktig, skulle man tro Jahr ville blitt anmeldt for injurier - av politimennene han beskriver. Det har hittil ikke skjedd. Dessverre er Jahr heller ikke nominert til Brageprisen.

Drapet på Birgitte Tengs er fortsatt uoppklart. Det gjelder også ildspåsettelsen på Scandinavian Star i 1990, som krevde 159 menneskeliv. For tre år siden skrev Kjell Ola Dahl «Dødens seilas - Scandinavian Star og gåtene». Nå kommer enda en grundig bok om katastrofen, dansken Lars Halskovs «Brannen - Gåten Scandinavian Star». All oppmerksomheten rundt saken har bidratt til at det for øyeblikket foregår to nye undersøkelser i Norge, en parlamentarisk gransking og en strafferettslig etterforskning.

To av høstens bøker handler om tidligere beryktede voldsmenn, begge karakterisert som «Norges farligste mann». Jørn Lier Horst har sammen med Trond Einar Frednes utgitt boka «Badboy», med til dels sjokkerende skildringer av sistnevntes karriere som gangster, torpedo og drapsmann. Susanne Hætta har ført i pennen «Utsi - veien ut av det kriminelle livet», heller ingen vakker historie.

Begge bøkene må kunne regnes som såkalt autoriserte biografier og har som forutsetning at de tidligere dømte forbryterne står fram som angrende syndere til skrekk og advarsel for den oppvoksende slekt. Begge vektlegger dessuten en barndom med omsorgssvikt og alkoholisme som en hovedgrunn til at det gikk så galt som det gjorde.

Et lys i det dypeste mørke tennes i «Jakten på overgriperen» av Therese Ridar. Den handler om Annett Berntsberg Eck som ble voldtatt som seksåring. 35 år seinere anmeldte hun gjerningsmannen og fikk ham dømt. Hennes sak førte til at Stortinget opphevet den eksisterende 35 års foreldelsesfristen for overgrepssaker slik at den skyldige kunne bli stilt for retten.

I blant nytter det å slåss. Kanskje vi engang også får svaret på hva som skjedde med Birgitte Tengs.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook