Japaneren Tetsushi Suwa oppnådde stor anerkejnnelse og en rekke priser for sin debutroman «En hinsides mann», som nå foreligger i norsk oversettelse. Foto: Pax forlag
Japaneren Tetsushi Suwa oppnådde stor anerkejnnelse og en rekke priser for sin debutroman «En hinsides mann», som nå foreligger i norsk oversettelse. Foto: Pax forlagVis mer

Boka som får det språklige verdensrommet til å åpne seg

Prisbelønt japansk debutant begeistrer vår anmelder.

ANMELDELSE: «Da jeg sluttet å stamme og i stedet ble grepet av en dyp skepsis til alt språk, utviklet impulsen seg til en forunderlig opprørstrang, en trang til å ligge et skritt foran alle konvensjonelle tenkemåter. Slik ble hinsidesmannen i meg født. Å løsrive mine handlinger fra all mening. Å finte ut konvensjonene. Bryte ut til et annet plan uavhengig av verdens lover. Dette var summen av hinsidesmannens motstandsprosjekt for meg.»

Slik lyder det i et av dagboksnotatene til en onkel av bokas forteller. Han er blitt borte, og bokas talerør, fortelleren, prøver å finne mer ut om onkelen og tegne et portrett av ham. Det er ikke lett, og gjennom denne kjappe, muntre, sprø og overraskende boka følger vi  motstanden forfatteren også møter i seg selv mens han prøver å finne vei i sitt stoff.

Dette er Suwas debutroman, og den har allerede vunnet stor anerkjennelse og en rekke priser.

Tulipanmannens overskridelser Hva slags motstandsprosjekt er det onkelen bedriver, og hvorfor? Han har stammet i sin ungdom, og senere har han lagt seg til en vane med å utbryte meningsløse ord på overraskende tidspunkter. Disse ordene blir forsøkt analysert av fortelleren, med lite hell. Onkelen kan si at noe er helt «tapontieu». Eller «tsjerepakha». Og han kan plutselig utbryte «Pampel!»

Etterhvert skjønner vi at han må dette fordi han ikke kan holde ut tilværelsens enerverende forutsigbarhet, og derfor blir nødt til å utføre små, private sabotasjehandlinger.

Delvis er onkelen inspirert av en mann han har observert gjennom et overvåkingskamera i en heis, den såkalte tulipanmannen:

«Men jeg skal hilse og si at jeg ble forskrekket da tulipanmannen, en gang han var på vei fra første til tjuesjette etasje, uten forvarsel trakk ned glidelåsen og blottet kjønnsorganet — pungen og alt. Uten å lee et øyelokk sto han der, i stram givakt, og stirret stivt på døren foran seg. Ikke før heisen passerte tjuende etasje, foldet han sine edlere deler tilbake på plass. Det var en på alle måter virtuos oppvisning.»

Boka som får det språklige verdensrommet til å åpne seg

En høyst privat overskridelse, men en overskridelse av ... hva da?

Det språklige verdensrommet Å lese en slik bok i oversettelse får deg virkelig til å lure på alt som må ha skjedd på veien fra de japanske tusjkrusedullene til den godt flytende, men samtidig underliggjørende norske prosaen oversetter Magne Tørring har anrettet. Hva slags betydningsdybder kan det ha hatt, det japanske ordet som er blitt til «hinsides» på norsk? Hvordan har de virket, de fiktive motstandsordene i originalens fonetiske kontekst?

Hvordan er lyden av det meningsfulle og det meningsløse på japansk?

Det er når man leser bøker som denne, i så oppfinnsomme og lekende oversettelser, at det språklige verdensrommet virkelig åpner seg.

God medisin mot tilværelsens enerverende forutsigelighet!