Boka som ikke finnes

Stephen Kings siste kortroman ble en stor suksess. Den første dagen kjøpte en halv million fans hvert sitt eksemplar, og fikk den øyeblikkelig tilsendt. Men boka eksisterer ikke. Ikke «egentlig». Men den vidunderlige nye verden kan fort bli ganske lik den gode gamle.

Stephen Kings lange novelle «Riding the Bullet» er bare tilgjengelig på Internett. Betaler du to og en halv dollar, eller rundt tjue kroner, får du den tilsendt som e-post. Den skal ikke være trykkbar - boka eksisterer bare som digitale koder, og må leses på en lysende skjerm. Den selges ikke i vanlige bokhandlere. Den trenger jo ikke en vanlig bokhandel.

Hva betyr Kings digitale bestselgersuksess? Betyr den at vanlige bøker snart blir like nostalgisk sjeldne som vinylplater i musikkbransjen? At forlag ikke lenger trengs, siden forfatterne nå gjennom nettet kan selge direkte til sine lesere? At bokhandlere er en truet dyreart? På det første spørsmålet er svaret nei. På det neste er det sannsynligvis nei og på det siste et muligens nei. Alt kommer an på om forlag og bokhandlere vet å tilpasse seg i tide.

STEPHEN KINGS fenomenale salgssuksess på nettet er ikke en demonstrasjon av forlagene og bokhandlernes død. Tvert imot. «Riding the Bullet» ble solgt gjennom Kings forlag, og den ble solgt gjennom nettets bokhandlere. Det var Stephen Kings verdi som merkevarenavn som gjorde at den tynne, og ikke spesielt gode, boka fikk så stor oppmerksomhet. Det merkevarenavnet har King fått gjennom salg og distribusjon i tradisjonelle kanaler.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Gjennom å legge boka ut på nettet, utsatte King seg selvsagt for den kopieringen som raskt skjedde - hackerne knakk kodene og kunne raskt tilby Stephen Kings manus gratis. Men heller ikke det er i prinsippet noe nytt: Alle med en pc, en scanner og en internettforbindelse kan i dag gjøre det samme med hvilken som helst bok, enten den er skrevet av King eller andre. Det er ulovlig, men det er lett.

I tida etter Gutenberg fantes ikke forlag, boktrykkere og bokhandlere på samme måte som i dag. Boktrykkeren fungerte som forlag, han fungerte også som bokhandler - særlig hvis han hadde trykket noen ekstra eksemplarer, slike forfatteren aldri fikk vite om. Med tida kom arbeidsdelingen. Boktrykkerne trykket bøker, bokhandlerne solgte dem og forlagene vurderte og redigerte manus, før de bestilte trykking, distribuerte og markedsførte boka. Internett gjør at rollefordelingen mellom aktørene kan og vil reforhandles - men ikke så fundamentalt som mange tror.

Internett kan, når det kommer til stykket, defineres som et alternativt postvesen. Fordelene er klare: Portoen er mye lavere, leveringstida mye raskere. Internett som postvesen er faktisk bare hemmet av en liten begrensende faktor: Ingen av postsendingene må veie mer enn null gram. Gjennom Internett kan det bare sendes digitale koder. Ønsker man å levere noe annet eller mer til sine kunder, må man ha et gammeldags distribusjonsnett.

AMAZON. COM ER BLITT berømt som internettbokhandler, men har hittil egentlig ikke vært annet enn et godt gammeldags postordrefirma som tilfeldigvis tok imot bestillinger via Internett i stedet for gjennom posten. Katalogen sendes raskt og billig over Internett til alle som ønsker den. Den er uvanlig lett å søke og slå opp i. Det går raskt å bestille, og du slipper å betale porto for bestillingskortet. Men så blir bøkene sendt deg gjennom posten - akkurat som i gode, gamle bokklubber. Den likheten vil bli åpenbar når Den norske Bokklubben i løpet av året åpner sin internettfilial. Den nære framtida vil like gjerne bestå av at tradisjonelle bedrifter tar over Internett, som at internettselskaper overtar handelen fra tradisjonelle handelsbedrifter. De gamle bedriftene vet mer om kjøp og salg enn de nye internettkometene, og det de ikke vet om Internett, kan de kjøpe. Det største vekstområdet i internettbusiness er nå konsulentselskapene - de som skreddersyr den nye distribusjonskanalen for de gamle bedriftene.

Men vil muligheten for elektroniske bøker som Kings forandre på dette? Ikke på kort sikt. Lesbarhet på skjerm er fortsatt elendig i forhold til trykt skrift. Bøker krever ikke stadig nye batterier - de er både driftssikre og billige i drift. I motsetning til pc-er er de bærbare, ikke slepbare. De tåler å falle i gulvet. Du kan fortsatt lese en god bok på senga - prøver du å ta med deg pc-en og internettforbindelsen under dyna, truer skilsmisse.

Sannsynligvis vil distribuerte trykkemuligheter ha et forsprang på skjermlesning i mange år ennå. Her kommer paradoksalt nok en av bokhandlernes muligheter - de kan igjen bli boktrykkere. Bestillingstrykking, der bøkene trykkes når de kjøpes, vil bli en løsning for bøker i små opplag - bokhandlere kan snart bli en kaffebar rundt en printer.

MUSIKK ER BEDRE EGNET enn bøker til internettdistribusjon. Det er heller ikke noe nytt. På samme måte som musikk tidligere kunne sendes trådløst over radio og tas opp på bånd i de tusen hjem, kan musikk nå sendes via kabler på Internett og tas opp på cd-er og harddisker i de samme hjem. En nittenårig datanerd har laget dataprogrammet Napster, som siden jul har fått hele den etablerte musikkbransje til å skjelve. Napster gjør det enkelt for private å sende plater til hverandre over nett. Men den øyeblikkelige trusselen mot plateselskapene er ikke Napster-teknologien i seg selv - for det å laste ned musikk over nett krever både tid og tålmodighet. Trusselen er en ny variant av eldre teknologi: Når først musikken er lastet ned, kan den kopieres over til cd-er ved hjelp av en cd-brenner - og det går både raskt og billig. For en tom cd koster en tier, mens en med musikk koster 100- 150 kroner. Den prisforskjellen er et langt større problem for platebransjen enn Napster og Internett.

Men kan man ikke kutte ut mellommennene med Internett og slik frigjøre artister, forfattere og kunstnere? Selvsagt - men der tusen blomster skal blomstre, blir det også mye ugress - og hvem skal luke bort det? Den anarkistiske friheten til å legge ut alt på Internett skaper sine egne paradokser:

Mellomleddenes kommersielle sensur sikrer også høyere kvalitet.

Forlag og plateselskap har hatt som funksjon å skille klinten fra hveten. Om man ikke kjente artisten eller forfatteren fra før, hadde man tillit til forlag eller plateselskap. Man kjøpte i praksis på deres anbefaling. Fjerner man mellomleddet, kan de nye talentene bli usynlige i vrimmelen.

Jo billigere det blir å produsere, desto dyrere blir markedsføringen.

Alle kan legge ut alt på Internett, men hvordan skal man få noen til å finne det, for ikke å si kjøpe det? Internettselskapene bruker i dag enorme summer på markedsføring for å få folk til å stikke innom nettstedene deres. Ingen enkeltpersoner vil ha samme mulighet.

Jo flere som kan slåss om oppmerksomheten, jo færre får den.

I ET UOVERSIKTLIG KAOS går man til dem man kjenner. Jo flere som selger varene sine på Internett, desto viktigere er det å ha et navn. Stephen King er en merkevare - en Kjell-Gunnar Jøkulsøyr vil få det tøffere. Men tristere er det at man faktisk risikerer at de middels store artistene vil bli skviset. De minste i mellomsjiktet vil drukne i kaoset av enda mindre navn, mens de større taper for de aller største. Et fritt, internasjonalt, åpent marked er et velegnet landskap for dinosaurer.

Slike som Stephen King.

DIGITALT: Stephen King på nett, og bare på nett.