Bokanmeldernes favoritter 2002

Sjekk Fredrik Wandrup og anmeldernes favoritter!

Øystein Rottem

Merete Morken Andersen: «Hav av tid»(Gyldendal)

Gripende, velskrevet og velkomponert bok om et skilt foreldrepar som tvinges til å se fortida i øynene etter datterens selvmord.

Liv Køltzow: «Det avbrutte bildet» (Aschehoug)

En klok og balansert roman om liv, kunst og kjærlighet i moden alder, formidlet i et sobert språk der følsomhet og refleksjon går godt i hop.

Dag Solstad: «16.07.41» (Oktober)

Glitrende velopplagt roman der Solstad leker seg med selvbiografien og gir en uforglemmelig skildring av en sønns forhold til sin far.

Christopher Hals Gylseth

Enrique Vila-Matas: «Den vertikale reisen» (Solum) Oversatt av Christian Rugstad.

Underfundig, komisk spansk roman om et menneske i fritt fall. Frederico Mayol er en pompøs eldre herre som plutselig befinner seg på gata etter at kona har sparket ham ut. Han bestemmer seg for å gå til bunns med stil.

Ivo de Figueiredo: «Fri mann. Johan Bernhardt Hjort - en dannelseshistorie» (Aschehoug)

Årets biografi. Historien om J.B. Hjort er strålende lesning om mannen som fulgte sitt eget hode i alle livets og politikkens krokveier. Ofte modig, ofte uklok. Velskrevet om tragedie og verdighet, men mest om evnen til å overleve.

Inger Johanne Gaudernack: «Lille mann» (Aschehoug)

Ei liten, beskjeden bok det er all grunn til å merke seg. Selvopplevd historie om en mors hjerteskjærende kamp for sitt lille, hjerneskadde barn. Usedvanlig gripende, i dokumentarisk form. Dirrende under en rolig overflate.

Cathrine Krøger

Dino Buzatti: «Tatarenes ørken». Oversatt av Tommy Watz (Solum)

Tidstypisk italiensk klassiker fra 1940 om offiser Drogos førstegangstjeneste på slottet Bastiani i «ingenmannsland». Absurd tidsproblematikk skrevet i ironisk, heroisk-patetisk stil.

Bror Hagemann: «De blyges hus» (Gyldendal)

Usentimentalt og politisk ukorrekt fra «galehuset» om kjærligheten mellom en alkoholisert lærer og en fingermalende pasient. Særegen musikalsk fortellerteknikk og språklige dypdykk

Ingvild Burkey: «Den hjemvendte helten (Oktober)

Poetisk-politiske korttekster eller observasjoner - bl.a. av den sosialdemokratiske «søvn» og krigens absurditeter. Formulert ved hjelp av skarpsindige bilder, tørrvittige konstateringer og aggressiv ironi.

Inger Bentzrud

Toril Brekke: «Paal Brekke. En kunstner. Et liv» (Aschehoug)

Biografien om «modernismens far» i norsk litteratur. Meget godt fortalt, penneført av hans datter med stor rollebevissthet. Fordi Paal Brekke var en så sentral figur i det litterære miljøet, gir boka også et interessant innblikk i vår nære kulturhistorie.

Linn Ullmann: «Nåde» (Forlaget Oktober)

Ullmanns tredje roman er hennes beste hittil. Behandler temaene sykdom, død og dødshjelp så nakent og nært at leseren tvinges til å forstå den nagende tvilen hos den døende. Svart bok, men ikke uten pustehull av humor.

Heidi Marie Kriznik: «Applaus» (Forlaget Oktober)

Vakker, varm og trist historie om en gutt og hans polske far som jobber på sirkus. Handler om at det man ser ikke alltid er det man oppfatter. Debutroman med sjeldent sikker og tydelig forfatterstemme. Fortjener å bli lest av mange.

Espen Søbye

Erich Auerbach: «Mimesis». Oversatt av Per Paulsen (Gyldendal)

Tankevekkende fortolkninger av verdenslitteraturen fra Det gamle testamente til Virginia Woolf. Klassisk innføring fra 1946 endelig på norsk.

Thor Gotaas: «Lirendreiere og lurendreiere» (Norsk Folkeminnelag/Aschehoug)

Kapitlet om Steinkjer-positivet er et blant flere høydepunkter i denne fascinerende boka om lirekassespillere som dro fra sted til sted i gamle dager.

Tore Rem: «Forfatternes strategier. Alexander Kielland og hans krets»(Universitetsforlaget)

Grundig og leservennlig studie av et avgjørende forfatterskap. Introduserer samtidig en helt ny måte å skrive litteraturhistorie på i Norge. Vellykket og løfterikt!

Helge Torvund

Torgeir Schjerven: «I anledning dagen» (Gyldendal)

i vitalisering av deler av norsk poesi generelt gjev seg eit ypparleg utslag i denne boka spesielt. Denne utviklinga er prega av ei kompleks kopling av det personlege og det politiske, av det munnlege og det syngjande. Resultatet er sterkt og vakkert.

Stein Mehren: «Den siste ildlender» (Aschehoug)

Stein Mehren slår med «Den siste ildlender» fast at han er heilt på høgd og kan skriva fabelaktige dikt framleis.

Nils Øyvind Haagensen: «23 dikt om kvinner og menn og en desperat forklaring» (Cappelen)

Ein frisk pust av spenstig og forteljande dikting. Saman med til dømes Gunnar Wærnes og Kjersti Bronken Senderud frå same årskullet representerer han ei positiv rekruttering til norsk poesi.

Fredrik Wandrup

Joseph Conrad: «Mørkets hjerte» (Kagge Forlag)

Ny oversettelse ved Bjørg Hawthorn av et av Joseph Conrads mest sentrale verk. Romanen fra ferden opp Kongo-elva peker dypt inn i vårt eget århundre og var forbilde for Francis Ford Coppola da han lagde «Apokalypse nå!». Forord ved Jacob Lothe, som har utgitt en Conrad-biografi i Gyldendals Ariadne-serie.

Sigrun Slapgard: «Krigens penn - en biografi om Lise Lindbæk» (Gyldendal)

Grundig og sprell levende portrett av en legendarisk skikkelse i norsk pressehistorie. Krigskorrespondenten, idealisten og kosmopolitten Lindbæk har fått et intimt og respektfullt minne over seg med denne boka.

Antony Beevor: «Stalingrad» (Spartacus)

En enestående detaljert og intens skildring av et av den andre verdenskrigs mest gruoppvekkende slag, beleiringen av Stalingrad, der russerne mot alle odds sto imot Hitlers krigsmaskin. En dokumentasjon av kampvilje og lidelse hinsides det man skulle tro var menneskelig mulig.

Terje Thorsen

Jonny Halberg: «En uskyldig tid» (Kolon)
Thure Erik Lund: «Compromateria» (Aschehoug)

Abo Rasul: «Macht und Rebel» (Cappelen)

Fordi disse tre bøkene gjør ting med deg som ingen andre har gjort denne høsten: rokker ved det grunnleggende i tilværelsen. Dermed skulle myten om den norske litteraturens middelmådighet være avlivet fram til neste bokhøst.

Tonje Tveite

Roy Jacobsen: «Det nye vinduet. Noveller i utvalg» (Cappelen)

Mesterlige noveller fra en av våre beste forfattere. Bevegende, saftige og levende om oss mennesker. En veritabel hitsamling som viser sjangerens kraft og eksistensberettigelse.

Mirja Unge: «Jernnetter» (Oktober)

En ung, nesten språkløs kvinne mister sakte taket på tilværelsen. Ispedd det sanselige livet på bygda, med moped og møkk. Suggererende og ikke minst skremmende.

Robert Wilson: «Et lite drap i Lisboa» (Gyldendal)

Årets beste kriminalroman. Vold, sex og gamle forbrytelser. Hva mer kan en ønske seg? Uhyre spennende og godt fortalt, til og med klokt.

Håvard Rem

Joachim Garff: «SAK» (Press) <

800 sider fascinerende fortelling om Søren Kierkegaards liv, verker og miljø. En leserus av en biografi som også kan være begynnelsen på et bekjentskap med den danske dikterfilosofen. Åpner opp København i første halvdel av 1800-tallet.

Kurt Cobain: «Journals» (Penguin)

270 sider med faksimiler fra arbeidsbøkene. Klarner innsikten i hans liv, tekster og musikk. Viser en politisk kunstner som kombinerte impulser fra hippie og pønk. Ei bok som får fram forskeren i den som har et forhold til musikken.

Diverse: «Verdens hellige skrifter» (De norske Bokklubbene)

En påkostet, kvalitetssikret og i norsk sammenheng unik serie av religionshistoriske kildeskrifter fra mange kulturer. Nyoversettelser og seriøse innledende essay. Jervells «Evangeliene» og Thomassen og Moxnes' «Apokryfe evangelier» er gode eksempler.

Unn Conradi Andersen

Merete Morken Andersen: «Hav av tid» (Gyldendal)

Hva er det som får et barn til å ta sitt eget liv? Med utsøkt fingerspissfølelse skildrer Morken Andersen et foreldrepars sorg og historie. Skifte av synsvinkler gjør romanen troverdig og kompleks.

Beate Grimsrud: «Hva er det som fins i skogen barn?» (Cappelen)

En uhyggelig og medrivende fortelling om Jon, som har forsvunnet i fjellet, og om søsknenes fortvilte søk etter broren. Fin skildring av sterk søskenkjærlighet og interessant problematisering av tidsrelativitet som også gjenspeiler seg i formen.

Sigrun Slapgard: «Krigens penn - en biografi om Lise Lindbæk» (Gyldendal) Slapgard har lagt ned et formidabelt arbeid i å rekonstruere Lise Lindbæks historie. Det er blitt til et spennende portrett om en glemt krigsjournalist som brant til det siste. Det ble også Lindbæks bane.

Fascinert: Joachim Garffs «SAK» er blant anmelder Håvard Rems bokfavoritter i år.