Bokbad i stua

Er du lei av å sitte hjemme og se på alle som hygger seg i «Bokbadet» på tv? Inviter hjem en forfatter og lag ditt eget bokbad. Og kanskje kommer brageprisvinner Frode Grytten.

- JEG ER LITT NERVØS, JEG, sier Aase Renberg og hilser pent på Frode Grytten.

- Nervøs, ja. Det er eg og, sier forfatteren. Han er på besøk hos sju damer som har invitert på privat bokbad. Og han er litt engstelig. Det hjelper ikke at forfatteren har vært på litterære hjemmevisitter tidligere.

Flere ganger det siste året har han pakket boka si i den gamle skinnveska fra svigerfar, tatt paraplyen under armen, gått ut i den mørke kvelden og spasert inn i fremmede stuer. Han har lest fra, og fortalt om, den prisbelønte romanen sin. «Bikubesong» vant Brageprisen i 1999, var nominert til Nordisk Råds litteraturpris, Kritikerprisen og NRK P2s romanpris.

Romanen er oversatt til flere språk. Frode Grytten har reist til både Ulvik og Moskva for å lese. Og nå altså i en leilighet i Skottegaten i Bergen. Det begynte med et brev:

Kjære Frode Grytten
Mitt navn er Gerd Vatne og jeg er med i en bokklubb som bl.a. leser mye spennende skjønnlitteratur. For tiden leser vi «Bikubesong», og i den anledning har jeg lyst å spørre deg om du hadde hatt anledning og lyst til å komme på vårt bokmøte, for en time eller to. Det ville vært så kjekt for oss å få prate direkte med deg om boken ...

- Jeg hadde nå aldri trodd at jeg skulle høre fra deg. Du er vel etterspurt og travel hele tida. Så jeg er gledelig overrasket over at du er her, sier kveldens vertinne.

FRODE GRYTTEN HAR SATT SEG. Gerd Vatne har spart godstolen til den bergensbaserte forfatteren fra Odda. Det skjenkes kaffe fra besteserviset. Forfatteren får nybakt sjokoladekake og to puter i ryggen. Han pusser brillene og sier ikke stort. Frode Grytten trodde egentlig han var ferdig med boka si, han.

I fire år satt han under trappa i rekkehuset på Bønes i Bergen og sleit med personene i romanen. Han trodde han var en fri mann da han leverte manuset til forlaget. Men det var da det begynte.

Et drøyt år etter utgivelsen sitter han nå sammen med sju middelaldrende damer, drikker kaffe og snakker om «Fittetjuven», postmannen som digga Morrissey, den feite prinsessa fra Burundi og alle de andre karakterene i «Bikubesong».

- Hvorfor valgte vi boka di? spør damene seg sjøl og svarer:

- Det var på grunn av anmeldelsene, og at du fikk Brageprisen.

- Og det var en god bok, tilføyes det.

... Her kjem vepsebolet, kviskra folk bak gardinene. Her har du faen meg vepsebolet mitt igjen. Det var folkevogna hans dei snakka om, bilen blei raskt døypt vepsebolet fordi fyren summa rundt til dei gifte damene i Odda og stakk pikken i dei til feil tid og på feil stad ...

Slik lyder åpningen på historien om «Fittetjuven». Damene i sofaen rynker på nesa.

- Du har et virkelig tøft språk innimellom. Virkelig tøft, men også veldig poetisk. Men du; hadde du noen problemer med å kalle den historien for «Fittetjuven»? spør Aase Renberg med blikket over brillene. Frode retter på sine briller, tenker og svarer:

- Nei, men jeg merker at andre har det. Språket er til tider rått og direkte. Men det er fra Odda. Det ville vært løgn å fortie det språket. Da hadde du tatt vekk en del av Odda.

KJETIL ROLNESS HAR KRITISERT bademester Anne Grosvold i «Bokbadet» for å koseprate med forfattergjestene. I Skottegaten er det både kos, ros og ris. Frode får kjørt seg for språket sitt.

- Det var en terskel å komme over det språket ditt. Jeg må si det. Én ting er å lese ordene inni meg, men å si dem høyt? Da jeg begynte på boka, tenkte jeg på om det var nødvendig at du brukte alle de stygge ordene. Men husk at jeg nærmer meg 60 år, sier Aase.

- Jeg leste «Fittetjuven» høyt for elevene mine. Det føltes litt rart, men jeg kastet meg i det, sier gymnasfrøken Lill Vibe Simonsen. Fittetjvuen kjørte alltid rundt med ein raud murstein inne i bilen. Mursteinen var ein arv frå Fittetjuvens far, som hadde vore murar. Steinen fungerte som handbrekk. Fittetjuven plasserte steinen under eit av dekka, slik at han også kunne parkere hos sitrande damer i motbakke.

- Du, hvor reell er han f... han, ja, han fittetjuven? spør gymnaslærer Simonsen fra sofaen.

- Det er litt problematisk, dette her, sier Frode og fortsetter:

- Det er problematisk å bruke virkelige personer i fiksjonene. Men noen av karakterene er nok bygd på mennesker jeg vet om.

DET GÅR EN TIME. Det går to timer. Damene spør og spør. I leiligheten rett over gata har både «Hotel Cæsar» og «Mot i Brøstet» flimret over skjermen. Nå er det Knut Olsen i «Redaksjon 21» som stiller spørsmål. I stua er det Frode Grytten som svarer på når han skriver, hvordan han skriver og «hvilken musikk disse The Smiths han skriver om hele tida, spiller».

Det siste spørsmålet varmer musikkelskeren fra Odda. Og når Kirsten Aareskjold i sofaen forteller at hun, etter å ha lest «Bikubesong», gikk i butikken for å lytte til Morrissey, blir Frode nesten rørt. Forfatteren er minst like opptatt av musikk som bøker. Han forteller at det er en dårlig sangstemme som fikk ham til å skrive. Han ser på tekstene sine som melodier. Og han mener det blir gitt ut for mye dårlig musikk. Og bøker. Han har snakket seg varm nå, forfatteren. For damene i sofaen presenterer han teorien om når du kan kalle deg forfatter:

- Alle kan skrive en bok. En som handler om sitt eget liv.
- Alle kan skrive bok nummer to; som en slags oppfølger til den første.
- Når en er såpass i siget, så greier alle å skrive en tredje bok.
- Tre blir fort fire.
- Klarer du å skrive din femte bok, kan du kalle deg forfattar.
- Her kan jeg snakke litt friere og gå mer i dybden. Folk er heller ikke redde for å stille spørsmål. Det er rørende at de er så interesserte. Det er noe fint i det.

DET GÅR TO TIMER TIL. Det er gått tre kanner kaffe. Frode har snakket seg tørr i munnen. Han gnir seg i øynene bak brillene som dogger. De er en time til midnatt.

- Flere spørsmål? spør Frode Grytten. For første gang kan du høre tikkinga fra klokka på kjøkkenet. Damene ser på hverandre. De smiler, tier og nikker.

- Vi er fornøyde. Det har vært kjempehyggelig, sier de. Det er tid for takk med en flaske vin som honorar.

- Det er mye god litteratur som er skrevet i rus, sier vertinnen Gerd og overrekker en magnumflaske rødvin til forfatteren.

Frode signerer bøker til damene. Han pakker ned boka og rødvinsflaska. Han finner frakken, tar paraplyen under armen og går mot døra. Aase Renberg, som var skeptisk til språkbruken i kveldens bok, sender forfatteren ut i bergensnatta med følgende hilsen:

- Jeg har fått lyst til å lese boka di en gang til.