Illustrasjonsfoto: NTB SCANPIX
Illustrasjonsfoto: NTB SCANPIXVis mer

Bokbransjen får stadig dårligere tid. Alle taper på det

Når bøker haster.

KOMMENTAR: De seinere åra er menneskelig aktivitet blitt betydelig effektivisert. Automatisering og datastøtte har gjort mennesker overflødige i en rekke gjøremål. Roboter utfører avansert kirurgi, og enorme fabrikker produserer tonnevis av varer med bare noen få folk i kontrollrommet. Containerskip med 15 mann ombord frakter 20000 containere.

Også på litteraturfeltet gjelder effektivisering og besparelse. Tida fra en idé unnfanges til boka ligger på disk, skal være så kort som mulig. Oppdragsforfattere med journalistisk tempo syr sammen et manus på 1-2-3, og vi leser beretningen fra rettssalen en måneds tid etter at skurken ble dømt.

Dommen over boka kommer gjerne i samme øyeblikk som den blir lansert, slik vi så det med Torgrim Eggens bok om Cappelen/Jensen-saken. To på terningen i VG dagen før lansering, fire her i Dagbladet. Bransjefolk på sosiale medier mente forlaget kunne hjulpet forfatteren med de mest outrerte karakteristikkene i teksten. Det var det vel ikke tid til. Og anmelderslaktet førte til noe i retning av en drapstrussel.

Det høye tempoet går på bekostning av kvaliteter det er vanskelig å effektivisere med automatisering og outsourcing. Autokorrektur og søk/erstatt kan gi pussige utslag å more seg over på en avisside. I en bok fungerer slikt annerledes, siden boka skal vare utover øyeblikket. Småfeil finnes alltid, men når mengden feil passerer et kritisk punkt, kladder lesningen i alvorlig grad.

Altfor raskt utførte oversettelser ødelegger forfatterskap. Det norske forlaget vil utkonkurrere en originalutgave som pushes i alle kanaler og kan dumpe ned i postkassa samme dag boka utgis i angloamerika. Oversetter velges ut fra evne til rask ekspedering, mer enn språklig kløkt. Språkvasker og korrekturleser jobber på spreng for knapp akkord og rekker verken å lese opp mot originalen eller å faktasjekke norsk terminologi og uttrykksmåte. Slagg fra kildespråkets grammatikk og syntaks gjør norsken stiv og støl.

Vi litteraturkritikere må også henge med i temporittet. Særlig for sakprosa er det viktig å være tidlig ute, siden bøkene ofte har mer verdi som aktuelle nyhetssaker enn som litterære godbiter. Stadig oftere får vi bare en elektronisk tekst å lese på skjerm. Bøkene blir ikke ferdige fra trykkeriet i tide. Rikt illustrerte, påkostede bøker må vi altså vurdere kritisk ut fra et dårligere medium enn de fortjener.

Bøker er både form og stoff. Innholdet er preget på papir, med papirkvalitet og typografi. Bilder og tabeller byr seg fram for å bli bladd fram og tilbake til. Registre og fotnoter er en fingerbredde unna. Det er noe helt annet å skrolle, sjangle opp og ned sidene i høyhastighet. Skrolling er stress.

Det er innholdet som lider når formen ofres i hastverket. Forlagene gjør seg selv en bjørnetjeneste når de håper å vinne fem fattige virkedager på å la trykkeridato og lanseringsdato ligge så tett inntil hverandre som mulig. Hvem tjener på det?