Boken eller livet

Handler litteraturen om livet eller om seg selv? Det er et av spørsmålene som stilles i kjærlighetsromanen «Formål: Ekteskap».

HVORDAN SKAL VI LESE? Å lese og forstå skjønnlitteratur ble en vitenskap i begynnelsen av det tyvende århundre. Men iveren etter å teoretisere litteraturen gjorde også at båndene til virkeligheten ble svekket. Foto: Steinar Buholm / Dagbladet.
HVORDAN SKAL VI LESE? Å lese og forstå skjønnlitteratur ble en vitenskap i begynnelsen av det tyvende århundre. Men iveren etter å teoretisere litteraturen gjorde også at båndene til virkeligheten ble svekket. Foto: Steinar Buholm / Dagbladet. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Det handler om kjærlighet, men også om hvordan den uttrykkes. «Formål: Ekteskap», den tredje romanen til Pulitzer-vinner Jeffrey Eugenides, som kom i norsk språkdrakt denne uken, handler om et trekantdrama mellom den vakre litteraturstudenten Madeleine og hennes to beilere, Leonard og Mitchell, på Brown University tidlig på åttitallet — men den er også en godlynt satire over en litteraturteoretisk trend og over de som slukte den uten å tygge.

Den famøse dekonstrusjonen preget forskningsmiljøer både internasjonalt og i Norge — kanskje en anelse mer i teorifikserte Bergen enn på Blindern. Kanskje hadde populariteten sammenheng med bølgens evne til å rive med seg unge mennesker med større intellektuell kapasitet enn livserfaring. Sikkert er det at den la grunner og premisser for lesning som var annerledes enn grunnene og premissene som hadde fått studentene til å bli bokormer i første omgang.

Madeleine har 1800-tallets store kjærlighetsromaner som yndlingsbøker og vil studere «the marriage plot», som er drivkraften hos Jane Austen og Henry James (og som er «Formål: Ekteskaps» originaltittel). En snikende følelse av at de skjebnetunge fortellingene om kjærlighet og ekteskap ikke har samme relevans i en tid med samboerskap og skilsmisser, har så smått begynt å gjøre seg gjeldende. Valgene som er så skjebnetunge i de gamle romanene, så alvorlige og irreversible og styrende for sosial status og personlig økonomi, synes ikke lenger å ha samme vekt.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer