KOMMENTARER

Bøkene hennes er betydelig bedre enn omslagene tilsier

«Lik pakke, nytt innhold» - det omvendte av «same shit, new wrapping».

KATHERINE WEBB - britisk bestselger med sju romaner bak seg etter debuten i 2011. I Norge har hun solgt 200 000 bøker. Foto: Wikipedia
KATHERINE WEBB - britisk bestselger med sju romaner bak seg etter debuten i 2011. I Norge har hun solgt 200 000 bøker. Foto: Wikipedia Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Å lage omslag på bøker er en kunst. Det er mange hensyn å ta. Bøkene skal synes i bokhandelen og i annonser. Ideelt sett skal også omslaget speile bokas litterære sider. Si noe om innholdet. Om sjangeren. Er dette en bok med dikt? Er det en krim? En ekteskapsroman? En lærebok i bokføring? Omslag kan være nostalgiske, moderne, glorete, anonyme.

Noen designere er dyktigere enn andre. De setter sitt buemerke på boka. Det fins eksempler på pocketdesign der man tydelig ser at bøkene er designet av samme kunstner. Likevel er forskjellen markert. Men de kan også være omtrent like. Gjennom norsk bokhistorie har vi en rekke eksempler på serier der designen signaliserer kvaliteten; Den gule serie, Verdens unge, Cappelens upopulære skrifter, VITA-serien, og så videre. Designen på disse bøkene signaliserer kvalitet, garantert av en dedikert redaktør.

Det ferskeste eksemplet i Norge er serien Sidespor, redigert av Asbjørn Øverås og designet av Johanne Hjorthol. Men hva om bokcoveret signaliserer det motsatte av kvalitet? At man står overfor et standardisert konsept som utraderer de individuelle forskjellene på bøkene som utgis? Et eksempel på dette er norske krimbøker som oversettes og utgis utenlands under merkelappen «Nordic noir». Her fins mange eksempler på at fiskevær, snølandskap, skjærgårder og så videre pryder bøker som foregår i helt andre omgivelser. En norsk forfatter fikk for eksempel tilsendt en oversettelse til tysk der coveret var prydet av et dødt reinsdyr, noe han aldri hadde skrevet om, verken i den aktuelle boka eller andre steder.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer