KATHERINE WEBB - britisk bestselger med sju romaner bak seg etter debuten i 2011. I Norge har hun solgt 200 000 bøker. Foto: Wikipedia
KATHERINE WEBB - britisk bestselger med sju romaner bak seg etter debuten i 2011. I Norge har hun solgt 200 000 bøker. Foto: WikipediaVis mer

Bøkene hennes er betydelig bedre enn omslagene tilsier

«Lik pakke, nytt innhold» - det omvendte av «same shit, new wrapping».

Kommentar
"SKJULESTEDENE" er nettopp kommet på norsk.
"SKJULESTEDENE" er nettopp kommet på norsk. Vis mer

Å lage omslag på bøker er en kunst. Det er mange hensyn å ta. Bøkene skal synes i bokhandelen og i annonser. Ideelt sett skal også omslaget speile bokas litterære sider. Si noe om innholdet. Om sjangeren. Er dette en bok med dikt? Er det en krim? En ekteskapsroman? En lærebok i bokføring? Omslag kan være nostalgiske, moderne, glorete, anonyme.

Noen designere er dyktigere enn andre. De setter sitt buemerke på boka. Det fins eksempler på pocketdesign der man tydelig ser at bøkene er designet av samme kunstner. Likevel er forskjellen markert. Men de kan også være omtrent like. Gjennom norsk bokhistorie har vi en rekke eksempler på serier der designen signaliserer kvaliteten; Den gule serie, Verdens unge, Cappelens upopulære skrifter, VITA-serien, og så videre. Designen på disse bøkene signaliserer kvalitet, garantert av en dedikert redaktør.

"DET FORBUDTE BARNET" foregår på 1800-tallet.
"DET FORBUDTE BARNET" foregår på 1800-tallet. Vis mer

Det ferskeste eksemplet i Norge er serien Sidespor, redigert av Asbjørn Øverås og designet av Johanne Hjorthol. Men hva om bokcoveret signaliserer det motsatte av kvalitet? At man står overfor et standardisert konsept som utraderer de individuelle forskjellene på bøkene som utgis? Et eksempel på dette er norske krimbøker som oversettes og utgis utenlands under merkelappen «Nordic noir». Her fins mange eksempler på at fiskevær, snølandskap, skjærgårder og så videre pryder bøker som foregår i helt andre omgivelser. En norsk forfatter fikk for eksempel tilsendt en oversettelse til tysk der coveret var prydet av et dødt reinsdyr, noe han aldri hadde skrevet om, verken i den aktuelle boka eller andre steder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

OM KLASSESKILLE i Italia i mellomkrigstida.
OM KLASSESKILLE i Italia i mellomkrigstida. Vis mer

Det grelleste eksemplet er det man kunne kalle den moderne «dameroman», bøker som ramler mellom det skjønnlitterære og det populærkulturelle. Designet er så standardisert at det er vanskelig å se forskjell på bøkene. En av disse er den britiske forfatteren Katherine Webb, som jeg i fjor høst fikk fornøyelsen av å bli kjent med. Jeg gikk også igjennom bøkene hennes, hun har fått oversatt sju på seks år og har solgt i bøtter og spann. Samtlige omslag viser en kvinne bakfra i flagrende gevanter i et romantisk landskap, tegnet i glorete farger.

Så like er disse omslagene at det er vanskelig å se forskjell på dem. Bøkene derimot er svært forskjellige. De skifter stadig tema. Og tidsepoke. Og geografi. Riktignok handler de ofte om hemmeligheter fra fortida, men det trikset brukte Ibsen også. Webb driver grundig research. Bortsett fra det rent romantekniske handler bøkene henholdsvis om spiritisme og overtro, skyld for onde gjerninger, politikk og arkeologi, italiensk klasseskille i mellomkrigstida. En av de beste dreier seg om kunstens mysterier, eksemplifisert ved en demonisk skikkelse inspirert av den autentiske, britiske kunstmaleren og forføreren Augustus John.

"ARVEN" er debutboka fra 2011.
"ARVEN" er debutboka fra 2011. Vis mer

Katherine Webb var enig – og litt brydd – når jeg påpekte at disse omslagene er høyst misvisende og at de overhodet ikke gjenspeiler det som måtte være av seriøsitet og individualitet. Men bøkene er i hendene til forlagets markedseksperter. Omslagene skyver kanskje enkelte lesere vekk, men trekker tusen ganger så mange til seg. Webbs nyeste roman, «Skjulestedene», er en fascinerende kriminalfortelling, med en tenåringsjente som etterforsker. Innledningen er en Dickens eller en Hardy verdig. Men utenpå er boka klin lik sine seks forløpere. Den hadde faktisk fortjent bedre.