Bøkene som endret Norge: Sakprosa-debatten fortsetter

«Debatten som Peder Anker her tar videre med konkrete eksempler, og som Einar Lie også bidro til, viser at det kritiske humanistisk-samfunnsvitenskaplige feltet har en overdreven prestisje i forhold til reell samfunnsutvikling. Ikke bare det, men dette feltets prestisje går på bekostning av andre vesentlige fagfelters prestisje. Det er av en eller annen grunn i langt større grad akseptert for folk med «god» allmenndannelse å mangle enhver innsikt i økonomi, medisin og naturvitenskap enn det er å mangle innsikt i det humanistisk-samfunnsvitenskaplige feltet. En sosialantropologs betraktninger om moderne tidsbruk kan avstedkomme en ukeslang debatt som gis høy redaksjonell prioritet, mens en banebrytende medisinsk oppdagelse eller skarpsindig juridisk analyse i høyden avspises med en notis.

Atle Indervik

«Økonomene som Peder Ankier vil ha med på lista tilhørte også det såkalte Humsam-feltet, det vil si SV-fakultetet ved Universitetet i Oslo. Slik jeg forstår Peder Anker, ligger det i hans artikkel ingen hentydning om at Humsamfeltet ligner mer på pratmakeri enn det naturvitenskapen gjør.

Sivert Angel



«Donaldismen» av Jon Gisle hører med. Da ble tegneserier tatt alvorlig som kunstform for første gang. Strengt tatt er vel også Ivar Aasens «Det norske Folkesprogs Grammatik» (1848) en av de viktigste i den særnorske språkkrigen, og burde vært med. Så jeg er enig i at lista Dagbladet presenterte ikke lister de viktigste, men de som ble lest i HF- og SV-fakultetene på universitetene.

JadedGamer