Bøkenes basunengler

Bøker er ikke ord alene. Omslaget er et ansikt, et vindu vendt mot leseren, og en åpning inn til teksten. Nå foreligger historien om norske bokomslag gjennom 100 år. «Bokens ansikt», utgitt på Forlaget Press i samarbeid med Grafill, foreningen for norske grafiske designere og illustratører, er et stolt og stort stykke kulturhistorie, og en imponerende dokumentasjon av «de tause fagene», de som taler gjennom bilder.

  • En nestor i dette faget, professor Peter Haars, har valgt ut 400 illustrasjoner sammen med tidligere forlagsdirektør Tor Bjerkmann i Pax.
Haars viser hvor slående bokomslagene uttrykker sin tid. Han framhever 1930-tallet som en gullalder. En generasjon seinere kom pocketboka som en frigjørende revolusjon i bransjen. Framholdes skal også Den norske Bokklubben, som ved bevisst vektlegging har gitt nytt liv til bøkenes formgivning.

  • Kjell Norvin har skrevet historikken om «Bokens ansikt».
Han redegjør for hvordan fargetrykk og rasterteknikk ga det grafiske faget nye muligheter rundt 1900-tallet, og han følger utviklingen til våre dagers grenseløse datateknikk som gir designeren hånd om hele prosessen fram til trykking.

  • Under presentasjonen av «Bokens ansikt» dvelte Norvin også ved dilemmaet kunst og industri.
- Bokomslaget kan vanskelig betraktes som fri kunst. Oppdragsgiveren stiller med bundet mandat, men framstillingen er heller ingen såpeindustri uten moralsk ansvar for innholdet.

  • Bokomslaget er både salgsplakat og fysisk beskyttelse, og det er et grafisk uttrykk for opplevelsen og tolkingen av en tekst.
Sigmund Hoftun, sjefredaktør for Gyldendals Fakkel- og Lanterne-bøker, har uttrykt alt dette aller vakrest ved å si at «omslagsdesignerne er bøkenes basunengler på jorden».