KOMMENTAR: Hva er en klassiker? Hvorfor lese bøker som får denne merkelappen? Er ikke klassikere ofte utdaterte fortellinger fra en tid som er umulig for et moderne menneske å kjenne seg igjen i?

Selvsagt ikke. For den som har kjent fortryllelsen ved å la seg favne av et mesterlig, litterært univers, enten det er to, tre tusen år gammelt eller rykende ferskt, gjelder ikke slike innvendinger. Litteratur tilbyr en reise i tid og rom, i følelser og erfaring. Derfor er det verdifullt når våre forlag midt oppe i sine nådeløse krav til inntjening koster på seg å utgi mer eller mindre klassiske verk, med og uten støtte.

I høst har Gyldendal feiret et samarbeid med Institutt for historiske studier ved NTNU, som under ledelse av Thea Selliaas Thorsen fra 2014 setter i gang prosjektet «Kanon — Antikkens litteratur på norsk». Norge ligger langt bakpå når det gjelder oversettelser av den klassiske litteraturen. Når ble for eksempel «Odysseen» og «Iliaden» oversatt sist?

Men vi er ikke helt blanke. Allerede kommer hittil uoversatte verk av greske filosofer, romerske retorikere og renessansetenkere på norsk. Forlaget Bokvennen utgir uten å nøle det ene verket etter det andre, av Platon, Aristoteles, Pascal, Swedenborg, Freud og Levinas. Spartacus har fullført Friedrich Nietzsches samlede i løpet av året, og Oktober fortsetter å utgi Søren Kierkegaard.