TRÆRNE FINS overalt. Her er et høstlig prakteksemplar i Slottsparken i Oslo. Foto: NTB Scanpix
TRÆRNE FINS overalt. Her er et høstlig prakteksemplar i Slottsparken i Oslo. Foto: NTB ScanpixVis mer

Bøker om vårt forhold til trær er en egen trend på markedet

Hjelper deg til å oppdage stammens eget språk.

Kommentar

I sin ferske bok «Treboka - fakta og fortellinger om norske trær» skriver forfatteren Sigri Sandberg at det fins ti milliarder trær i Norge. Hvordan hun vet det, står det ikke noe om. Hun har neppe telt dem selv. Men hun har regnet ut at det blir nesten to tusen trær på hver av oss. Hva bruker vi trærne til? Vi bygger hus og møbler, vi brenner dem i ovnen og på peisen, og vi lager ting. Noen skjærer ut figurer eller lager pil og buer. Et tre har mange muligheter i seg.

I fjor kom Peter Wohllebens bok «Trærnes hemmelige liv» ut på norsk. Den tyske skogvokteren kunne fortelle oss at «trærne er svært sosiale vesener» og at de påvirker hverandre aktivt. Han skriver at «trærne er ikke spesielt raske av seg, men de lever i en tilstand av indre likevekt». Og han hevder at de forholder seg til hverandre på en måte som påvirker vekst, form og utbredelse. Mye å gruble over for den som liker seg i skogen.

NY BOK: En kaffebordsbok med suverene fotografier og inspirert tekst.
NY BOK: En kaffebordsbok med suverene fotografier og inspirert tekst. Vis mer

Tanken på at trærne har en egen form for kommunikasjon, er både romantisk og realistisk. Trærne er dessuten større enn oss, og mye eldre. Trær kan bli flere hundre år gamle om de får stå i fred. Trærne har sin egen mytologi. For to år siden kom en fantastisk bok ut på norsk, Kerstin Ekmans «Herrene i skogen». Den svenske dikteren begir seg ut i naturen og øser av sin kunnskap om hvordan skogen er skildret i litteratur og kunst. «Det fins mye sorg i skogen, det har dikterna visst,» skriver hun. Selv finner hun glede. «Det klarer seg med ekornunger som leker i en furu. De befinner seg i sin verden og vet ingenting om at den har en slutt

I begynnelsen var trærne. Epletreet i Edens hage eller Yggdrasil, verdensstreet i norrøn mytologi. Trærne fins både i folketro og medisin. Sigri Sandbergs bok er spekket med fakta, bilder og fortellinger, både personlige og hentet fra drevne skoggangsmenn, for eksempel Hans Børli, som ble kalt skogens dikter, en betegnelse han likte dårlig. Den som dikter om skog, favner alltid en større visjon. Astrid Tollefsen skriver om trærne: «de vet ikke at de er trær/de er»

SKOGEN OG TRÆRNE: Sigri Sandberg går tett innpå trærne, både i naturen og litteraturen.
SKOGEN OG TRÆRNE: Sigri Sandberg går tett innpå trærne, både i naturen og litteraturen. Vis mer

I den vakre boka «Det norske huset» skildrer Frode Grytten og fotograf Jens Hauge plankehytter i trær, i strålende svart/hvitt. Den største barneboksuksessen de siste åra er Andy Griffiths serie om «Gutta i trehuset». Trær har en egen tiltrekningskraft, ikke minst på barn. Hvem kan glemme gleden ved å erobre nye trær, og komme seg til topps?

Høstens kaffebordsbok i sjangeren er Lisbeth Dreyers «Fortellinger om Trær». For noen fotografier! Ofte ett tre av gangen, slik de står nesten oppstilt som skulpturer. Hun skriver at hun vet minimalt om trær. Hun har reist på måfå og stoppet når hun ser noe hun liker. «Å oppleve er å se, høre, lukte, kjenne på, oppdage, kanskje spørre og finne ut noe, og siden forstå, erindre, dikte og fabulere.» Et godt råd. Snakk med trærne, så snakker trærne til deg.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook