Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Bøker til låns, innsikt til eie

Bibliotekbesøket går til værs, kan vi lese i Dagsavisen, som i går gjenga tall fra Statens bibliotektilsyn.

De forteller om 21,4 millioner besøk på folkebibliotekene i 1999, hele 700000 flere enn i 1998. Bokutlånet, derimot, 18,5 millioner, ikke 23 millioner, slik Dagsavisen skrev, stagnerer eller minker. Hva kan vi lese ut av det?

  • Før vi leser noe som helst, bør vi vite at statistikken forteller mer, for eksempel om utlån av 4,5 millioner videoer, lydbøker, CD-er og CD-ROM-er i fjor. I løpet av det siste tiåret har denne typen ikkebokutlån økt fra nær null til 20 prosent av bibliotekenes samlede utlån.

Ta videre med at stadig flere biblioteker tilbyr Internett-tilgang, og bildet av biblioteket som både sosialt treffsted og allment tilgjengelig kunnskapsbase avtegner seg.

  • Ennå foreligger ikke 99-tall for hvem som står for de 700000 nye bibliotekbesøkene, fordelt på barn, ungdom og voksne. Men ifølge rapporter er særlig barn og ungdom i ferd med å gjøre biblioteket til en flittig frekventert møteplass. Fra søndagsåpne biblioteker vises det til flere og flere familiebesøk, og vi vet at bibliotekene oppsøkes hyppig av mange innvandrere og nordmenn med innvandrerbakgrunn.
  • Dette er en utvikling som politikere og alle med demokratisk sinnelag bør merke seg. I en tid der «digitalisering» og «kunnskapssamfunn» er nøkkelord i et norsk samfunn som får flere og flere fattige - 60000 norske barn vokser opp under den offentlig definerte fattigdomsgrensen - er velutstyrte biblioteker av uvurderlig betydning. Slik folkebibliotekene i sin tid ble opprettet for å gi folk flest tilgang til bøkenes verden av kunnskap, innsikt og underholdning, slik må de i dag videreutvikles for å gi folk flest tilgang til også den digitale tidsalders kilder til kunnskap, innsikt og underholdning.
  • Da blir det alvorlig at rike Norge stadig er Nordens desiderte bibliotek-sinke, både hva offentlig satsing og publikumsbruk angår. Faren for at «the digital divide» - ressurskløften mellom dem som er og ikke er i stand til å nyttiggjøre seg den nye teknologien - skal skape en ny underklasse, er ett argument for en langt sterkere offentlig satsing på bibliotekene. Det generelle behovet for folkeopplysning er et annet, og begge er uløselig knyttet til demokratiets framtidige skjebne som bærende samfunnssystem. I kampen mot konsumentisering og markedsdiktatur blir bibliotekene viktige bastioner. Rust dem opp.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media