Bokfarvel

En avisstreik og to beleste par rundt et middagsbord. Sammen skapte de New York Review of Books, etterkrigs-Amerikas mest berømte litterære publikasjon.

VINTEREN 1962-63 streiket trykkere og grafikere i alle New Yorks aviser. Med The New York Times\' berømte bokbilag borte, hadde forlagene mistet sitt annonseforum. Bokleserne slet med å holde seg informert. Forleggerne Barbara og Jason Epstein og forfatterne Robert Lowell og Elizabeth Hardwick benyttet anledningen. 1. februar 1963 debuterte bokmagasinet deres. Bidragsyterlista vitnet like mye om grunnleggernes gode smak som om deres upåklagelige forbindelser: Susan Sontag, Mary McCarthy, Gore Vidal og Norman Mailer. Etter 114 dagers streik var avisene tilbake på gata. Men The New York Review of Books var kommet for å bli. Med Barbara Epstein og Robert Silvers som redaktører, har bladet fortsatt å komme ut 20 ganger i året i over 43 år.

I JUNI døde Barbara Epstein, 77 år gammel. Nå må Silvers (76) drive bladet videre alene. Han har en stolt arv å bygge på. Det tok ikke lang tid før The New York Review of Books ble favorittpublikasjonen til intellektuelle i hele den vestlige verden. Magasinet rettet seg mot et allmenndannet publikum, ikke bare et akademisk. Men de teksttunge artiklene om politikk og kultur satte krav til at kjøperne virkelig kunne lese. Samtidig har karikaturtegningene til David Levine vært med på å gi bladet en humoristisk visuell signatur. I de siste tiåra har man ikke oppnådd intellektuell stjernestatus i USA før man er blitt tegnet av Levine.

BLADET GJORDE Epstein og Silvers, som omtalte seg som «ma and pa», like berømte i New Yorks litterære verden som bidragsyterne deres og forfatterne de skrev om. Han tok seg av historie og politikk, hun av skjønnlitteratur. Om Epstein elsket tunge tanker, elsket hun ifølge amerikanske nekrologer også sladder og fest. Hun representerte en blanding av det boklærde og det glamorøse som er mer uvanlig i Norge enn på Manhattan. Ved siden av utallige godt skrevne og tenkte tekster, bidro hun også til at amerikanske kulturelskere fant hverandre. Magasinets velformulerte kontaktannonser er nærmest en egen sjanger, og nesten like legendariske som bladet selv.