Bokhandler i beat, bygd & bikkjeblues

I Terje Thorsen (48) fører norsk bygd og amerikansk beat en maktkamp som av og til eksploderer i en diktsamling. I høst: «Jeg var bikkja til Frank».

FRI:  Terje Thorsen er en «free spirit» i beste amerikanske stil og har vært sterkt medvirkende i å gjøre Tronsmo Bokhandel i Oslo så unik at Patti Smith og mange andre forfattere ber om å få komme dit for å signere bøkene sine. FOTO: TERJE MOSNES
FRI: Terje Thorsen er en «free spirit» i beste amerikanske stil og har vært sterkt medvirkende i å gjøre Tronsmo Bokhandel i Oslo så unik at Patti Smith og mange andre forfattere ber om å få komme dit for å signere bøkene sine. FOTO: TERJE MOSNESVis mer

—Hva tror du vi våkner opp til tirsdag morgen?

Kort tenkepause. Forhåndsstemmerens tviltynne smil: —Et knapt flertall for den riktige sida!

Saksopplysning 1: Dette intervjuet fant sted for to og ei halv uke og tusen meningsmålinger siden. Valgkampen halset ut på oppløpssida etter tilløp til knuffing i siste sving og Terje Thorsen tonte flagg.

—Jeg var på nippet til å stemme på De Grønne, men de irriterte meg såpass at det ble Rødt igjen, sier han. —Rødt og nei til OL og ja til amerikansk poesi — der har du meg. USA-fetisjist som stemmer Rødt, det er litt bygde-rustikt, det der. Det er sånn jeg tenker at Johnny Cash var.

Resolutt
Saksopplysning 2: Terje Thorsen eier ikke Tronsmo Bokhandel. Ikke er han tronsmosjef heller, det er det kona hans, Eva Stenlund Thorsen, som er. Når 'Terje Thorsen' likevel er blitt et slags synonym for det kjedeuavhengige bok- og tegneserieparadiset i den sterkt nedrivningstruede bygården på Tullinløkka i Oslo, skyldes det et par andre forhold.

Ett av dem er at beatpoet, bokelsker og tegneserieorakel Thorsen siden 1994 har kommet kundene i møte med en resolutt, til tider barsk miks av svære kunnskaper, boblende entusiasme for mange forfattere og dårlig skjult skepsis til andre. Et annet er at han har brukt den samme miksen til å skaffe Tronsmo et unikt bok- og tegneserieutvalg og en atmosfære som en hver nysgjerrig innomstikker umiddelbart oppfatter som en omsorgsfull henvendelse: «Sjekk hyllene her, og gi deg selv et morsommere og mer begripelig liv.» Pokalen for objektiv veiledning eller beste bestselgerpushing får han aldri, men et hopetall av faste, fornøyde og krevende kunder er ikke noen dårlig erstatning i tider der motstrømsbokhandlene går dukken kjappere enn en middels amazone klarer å trykke på «Download»-knappen.

Tilfredsstillelse
—Det er ikke noen «walk in the park» å drive Tronsmo i en tid der kjedemakta blir større og større, men det er veldig tilfredsstillende å se at vi betyr noe for kundene våre. Ellers ville det jo vært helt poengløst, sier Thorsen. Han er omtrent like lite henrykt for den foreslåtte bokloven som for at de største forlagene eier bokhandelkjedene, og frykter en stadig sterkere ensretting som følge av det han med et fnys kaller BI-religionens innpass i bokbransjen.

—Hva slags forhold har du til e-bøker og digital distribusjon?

—Jeg hater tilsnikelsen 'e-bok'. Det er ikke ei bok, men en tekst. Og «papirbok»....det heter ikke «papirbok», det heter «bok». Digital distribusjon forholder jeg meg ikke til. Det er her, og folk får lese som de vil. Så får de heller sjekke i leksikonet sitt hva ei bok egentlig er.

—Mange forfattere....

— ....jada, jeg ser at noen forfattere jubler for e-bøker og synes at det er fint å slippe bokhandelen som fordyrende mellomledd, for da tjener de mer. Fordyrende mellomledd? Jeg jobber i en faghandel og en faghandel er faen ikke noe fordyrende mellomledd!

Ny samling

Saksopplysning 3: I slutten av denne måneden sender Flamme Forlag ut en diktsamling med tittelen «Jeg var bikkja til Frank». Den er Terje Thorsens fjerde siden debuten i 2009, femte om vi tar med fjorårets «LHMR» som samlet de tre første. Nok en gang er det småby-/bygderånerens mer mørkskyggede erfaringer, paret med lengsel mot noe annet og trangen til å komme seg vekk som gir lukt, smak og lyd til diktene.

—Boka begynte som en total fadese, sier Thorsen omsvøpsløst. —Fordi jeg skreiv noe helt annet, et historisk prosadikt om en norsk spelemann som var stor i New York på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. En slags telemarksk spelemannsversjon av bluesgiganten Robert Johnson.

—Hva skjedde?

—Jeg er veldig heldig som har en utrolig bra konsulent, en nådeløs vektløfter i Drammen. «Dette er bare drit, du tror ikke på det, du kan bare pælme det,» sa han, og så gjorde jeg det. Det var en befrielse. Jeg hadde hatt en mistanke hele tida og innså at han hadde rett, jeg mestra verken formen eller metoden.

BOKHANDLER:  Terje Thorsen ser seg selv først og fremst som bokhandler, og etter 27 år i bransjen kan han bruke yrkestittelen. Han har aldri gått bokhandlerskolen, men ansienniteten holder i massevis. FOTO: TERJE  MOSNES
BOKHANDLER: Terje Thorsen ser seg selv først og fremst som bokhandler, og etter 27 år i bransjen kan han bruke yrkestittelen. Han har aldri gått bokhandlerskolen, men ansienniteten holder i massevis. FOTO: TERJE MOSNES Vis mer

—Dermed bjeffet bikkja til Frank?

—Tittelen er åpen for tolkning, ja. Dette var rett før 40-årsjubileet til Tronsmo, ganske intense dager, og hver gang jeg har jævlig mye å gjøre, slutter det aldri å koke. Så jeg satte meg ned og skreiv uka før jubileet, og da kom alt dette som jeg hadde trodd jeg skulle prøve å ikke skrive om.

—Bygda? Med biler, børst og hagler? Sår og skadeskutt kjærlighet?

—Bygda gjør seg mer og mer gjeldende når jeg skriver. Det er ikke sånn jeg ville at det skulle være, jeg ville skrive kul storbypoesi, men jeg slipper tydeligvis ikke unna. Jeg tror ikke at man alltid velger stoffet sitt når man skriver.

—Du ville vekk?

—«Vekk» har vært en sterk drivkraft helt til nå. Ei vinternatt da jeg var 17 begynte jeg å gå fra Lillehammer til Oslo, men ga opp da jeg kom til Brøttumsbakkene. Det ble for kaldt. Men jeg flyttet til Oslo noen år seinere, og kanskje skriver jeg om bygda for å slippe å flytte tilbake? Flytter i litteraturen i stedet for i det virkelige livet?

Mistet bok
—Skriver du på pc, på maskin eller for hånd?

—Pc eller telefon, det kommer litt an på. Den forrige boka ble borte fordi jeg aldri har hatt noe struktur på det der med sikkerhetskopier. Jeg sender alt til forleggeren min, Nils-Øyvind Haagensen som driver Flamme Forlag, og da han ringte og sa: «Du må maile manuset på nytt, jeg har hatt innbrudd og de stjal mac'en min,» måtte jeg svare at «jeg har ikke noe manus, det har jo du fått. Jeg har sendt det fra hundre forskjellige steder, internettkafeer, lånte telefoner og så videre.»

—Hva gjorde du da?

—Skreiv på nytt. På en måte liker jeg litt at det som skjer, det skjer, jeg blir ikke stressa og sur av sånt. Jeg tenker jo at jeg skal skjerpe meg, men det har ikke skjedd. Kanskje det ligger et protestaspekt i det.

—Skrev du «Jeg var bikkja til Frank» med noen form for publikum i tankene?

—Nei. Men hvis jeg får ønske meg et publikum, er det vel kanskje de som vanligvis ikke nærmer seg lyrikken. Om greiene mine treffer og kan inspirere unge folk som leiter etter en egen måte å uttrykke seg på, kan jeg ikke be om så mye mer.